Markbasseng

Majorene har lage et basseng som alle barna kan legge marken de finner i. Bassenget har allerede fått sin første gjest, og barna fulgte spent med når den gravde seg ned

Påskeverksted

Grønne fingre

Det neste prosjektet i barnehagen har fått navnet ”Grønne fingre og grønne tanker” og har oppstart etter påske. Et av målene i dette prosjektet er at barna skal få erfaringer med og kunnskap om det å dyrke grønnsaker, urter og blomster. Vi skal søke å gi barna matglede og kunnskap om ulike matvarer. Eksempelvis at tomater ikke vokser i butikken, men dyrkes, pakkes og fraktes til butikken. Barna skal få førstehåndserfaringer med prosessen fra såing av frø til vi forhåpentligvis kan knaske en sukkerert eller to før sommerferien står for tur.

Denne uken var det tid for steg en i dyrking av sukkererter og urter. Jord ble spadd i og såkasser fylt. Midt i denne oppgaven måtte vi ta en liten pause for å studere jorden. Oppi jordposen var det både pinner og ”klumper” som vi måtte utforske. Vi undret oss rundt de ulike frøene som skulle såes, sukkerertene var små runde nøtter, mens basilikumen var små små svarte prikker. Frøene ble puttet oppi og dyttet ned i jorden med konsentrerte fingre. Til slutt var det vanning som stod for tur.

Såkassene er plassert i en solrik vinduskarm og vi venter i spenning for å se om det dukker opp noe i jordens overflate. 

Fuglene ved Østensjøvannet

Maxibarna  var  i dag på tur til Østensjøvannet som er en av Norges rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon, noe som danner grunnlaget for et rikt fugle- og dyreliv. Her var mulighetene mange til å observere, lære seg nye fuglenavn, og undre seg over egenskapene til de ulike artene. På bildene kan dere se barna samarbeide om å lage et fuglereir. 

Kyllingkunst!

Barns rettigheter

Vi på majorgruppen har fått barnas rettighetskort fra Unicef som vi nå bruker i samlingsstund. Kortene inneholder en rettighet hver, vi trekker et kort av gangen og snakker om bildet og det som står der. 

Da vi trakk kortet om at alle barn har rett på nok og næringsrik mat, var det en del barn som ble overasket over at det faktisk dør barn i verden fordi de ikke får nok mat. Dette var veldig fjernt for majorene som har mulighet til å spise seg mette hver dag, og til og med kan krangle om å spise mat de ikke liker. De syntes det var rart at ikke alle barna bare kunne kjøpe mat hvis de var sultne. 

Jeg spurte barna om de trodde at det var like lett å kjøpe mat overalt i verden, og etter en liten tenkepause kom de frem til at det var det nok ikke. I Nepal hadde det jo vært jordskjelv, så butikkene var ødelagte, og de hadde sett på filmene vi så i høst at de lagde mye av maten sin selv fra åkere og jorder, og det er ikke alltid at maten er klar for å spises. I Syria er det heller ikke så lett å gå i butikken på grunn av krig, fordi de skyter på gatene der. Noen av barna kunne fortelle at oldeforeldrene deres hadde levd mens det var krig i Norge. De hadde hørt at det var fly som slapp bomber og drepte mennesker. Dette var ganske dramatisk for noen av barna å høre om, mens andre hadde hørt at dette også skjer i Syria nå, og andre steder det er/har vært krig. 

Barna lurte på hvordan alle sammen kom seg bort fra Syria, og jeg fortalte at mange må gå veldig langt til andre land, og noen tar båt for komme enda lengre bort, men at det kan være ganske farlig.

Igjen hadde vi en utrolig fin samtale om et kjempe alvorlig tema som ikke verken store eller små kan finne en god løsning på med det første. 

På kortet «alle barn har like rettigheter» sto det blant annet at det vi kan gjøre (barna) er å ta vare på hverandre, leke med hverandre og være greie med hverandre. Gjennom samtalen om Syria og Nepal klarte vi å utvide begrepet om å ta vare på hverandre til å omhandle barn utenfor barnehagen, for vi må lære oss å bry oss om mennesker langt unna også som ikke har det så bra. Vi snakket om at vi faktisk hjalp barna i Nepal litt i høst, siden vi solgte kunst og sendte pengene nedover. Barna syntes at dette var kjempe fint, og de håpet at vi hadde fått masse penger sånn at de kunne bygge mange hus, og kjøpe seg mat. 

Hverdagspedagogikk

Det er håpefulle blikk og nesten bedende ønsker idet døra til avdelingen går opp og tralla skal inn på kjøkkenet. Maten skal settes i kjøleskapet og oppvasken må settes over. Det er ivrige hjelpere som er nysgjerrige på hvor de ulike tingene skal, de er oppriktig opptatt av at dette skal gjøres riktig og de er ikke redde for å ta i et tak! Her skal det jobbes!

-          Hvor skal denne, Hanne?

-          På benken.

-          På benken?

-          Ja, der borte.

De krysser gulvet flere ganger og når alt er på plass er det belønningen igjen. Å få trykke på knappen til oppvaskmaskinen. Den lyser grønt til vanlig og bytter til blått når vi skrur den på. I tillegg begynner det å bråke, så her er det mye spennende for en toåring! På vei ut av kjøkkenet er det alltid veldig fristende å åpne den store skuffen med kjøkkenutstyr. Her er det både sleiver, øser og visper. Men det får bli en annen gang for vi har så mye vi skal utforske ute. 

I det vi kan kalle hverdagspedagogikken ligger det mye læring, mestring og ikke minst glede, kanskje spesielt for vår aldersgruppe. De elsker å få ta del i de såkalte ”voksentingene”, det ser vi tydelig i leken som utspiller seg på avdelingen. De leker matlaging, familie og søppelbil. Det er de helt dagligdagse tingene som inspirerer til lek