Identitet og familen

Familiehusene begynner å bli ferdig og de har virkelig blitt populære. Barna er tydelig nysgjerrige på hverandres bilder. I samlingsstund denne uken har barna fått presentere sitt eget hus, og vi har pratet om hvem vi er og familien vår.

Vi har et fokus på å styrke hvert enkelt barns identitet. Identitet er veldig nært knyttet til spørsmålene «hvem er jeg» og «hvor hører jeg til» og det å føle tilhørighet er et grunnleggende behov hos mennesket. Det å få identitets bekreftelse handler om å få anerkjennelse for den du er og de ressursene du har med deg. For å klare dette må vi være voksne som møter forskjellighet med nysgjerrighet og åpenhet. Vi må gi alle barna en positiv bekreftelse på seg selv og hvor de kommer fra. Vi må hjelpe alle barn til å føle tilhørighet og finne sin plass i gruppa, samt skape gode relasjoner på tvers av kjønn, religion, språk, nasjonalitet og ulike typer familieformer. Og denne uken har vi hatt et spesielt fokus på å synliggjøre familiemangfoldet i barnegruppa og samfunnet.

I rammeplanen for barnehagen står det at: «Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»

Vi tenker at å snakke med barna om ulike familieformer er en del av jobben som må gjøres for å sikre en god og trygg hverdag for alle. At alle barn kjenner igjen sin egen familieform når begrepet familie dukker opp i barnehagen er viktig og nødvendig for at barna opplever at de er et sted man er trygg og inkludert, som den man er med den familien man hører til. Om barnet har en mor og far, eller vokser opp med to mødre eller kun en mamma, så gjør vi en viktig jobb i å naturliggjøre mangfoldet på en likeverdig og positiv måte. I tillegg er det viktig at alle barn lærer om det mangfoldet som finnes utenom sin egen familie. Det vil bidra til at mangfold blir noe man har et åpent og positivt forhold til. 

Mangfold i barnehagen

I vårt pågående prosjekt på Blå avdeling har vi valgt å ha fokus på å bli kjent med det kulturelle mangfoldet på avdelingen.Vi er så heldige å ha en mangfoldig barnegruppe i år, med barn (og røtter) fra ulike land. Dette er noe vi syns er utrolig spennende å jobbe med. Barnehagen er nemlig en viktig arena for møter mellom mennesker med ulik språklig og kulturell bakgrunn, og det mangfoldet som finnes i det norske samfunnet gjenspeiles i barnehagen. Det er viktig å ta utgangspunkt i det mangfoldet som omgir barna, og lære dem at alle mennesker er forskjellige og ser forskjellige ut. Vi ønsker å skape et miljø på avdelingen hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. For det å belyse ulikheter og det som er felles kan gi forståelse og innsikt.

Vi er godt i gang med prosjektet vårt, og har startet med at alle barna lager hvert sitt familiehus. På denne måten får barna vise frem hvem deres familie er, hvem bor i deres hus og hvem som er deres nærmeste. Disse familiehusene skal skal vi jobbe med i uken som kommer, presentere for hverandre og pryde veggene våre på avdelingen en god stund fremover. For oss er det viktig at alle barna skal møte noe kjent fra sine kulturelle/språklige røtter i barnehagen. Vi viser interesse for de ulike språkene som snakkes, vi introduserer barna for sang og musikk på ulike språk, vi forteller eventyr og fortellinger fra ulike kulturer. Vi henger opp bilder og flagg på veggen som representerer mangfoldet. Vi skal fremover i prosjektet blant annet lage mat fra andre land, og fordype oss i Sri Lanka som er landet årets forut aksjon handler om. På denne måten legger vi til rette for spennende og lærerike kulturmøter, og samtidig bli mangfoldet brukt som en ressurs i det pedagogiske arbeidet vårt. Vi gleder oss til veien vider i prosjektet!

FORUT prosjekt- likheter og forskjeller

Denne uken har vi på Grønn sett film fra Sivitas morgenrutiner i Sri Lanka og snakket om likheter og forskjeller hva en selv gjør hjemme om morningen. Vi har lest historier fra Sivitas skolehverdag og om barns rettigheter. Vi har snakket om barnekonvensjonen og alle barn har rett til mat og drikke, hvile, skolegang og medisinsk hjelp om de blir syke. Vi undrer oss veldig over hvorfor det er så skjevt fordelt i verden og at vi er veldig heldig som har så mye olje utenfor kysten vår som vi kan selge til resten av Verden.

Vi har vært på biblioteket og skaffet oss en flaggbok som har blitt godt brukt denne uken. Vi har funnet flagg som representer både barn og voksne på grønn. Vi har plukket ut flagg vi liker og hvorfor og noen har også tegnet noen av flaggene fra boken. Vi har sett enorm stolthet hos alle barna da vi finner sitt eget flagg, «dette er mitt flagg», enten om det er det norske eller det italienske. Vi ser at det vekker identitetsfølelsen til barna samt en nysgjerrighet på andres nasjonaliteter og flagg. Det er virkelig spennende og gøy å se engasjementet blant barna. Vi hadde en skolegutt innom på besøk som lurte svært på hva vi holdt på med, da vi spurte om de hadde om flagg på skolen svarte han nei, da var det en av guttene som svarte veldig stolt «Neivel, men i her i barnehagen har vi om flagg og det er veldig gøy».

Vi gleder oss til å se hvor prosjektet tar oss videre.

«Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap»

(Rammeplanen, 2017)

Glimt fra Maxibarna på Vangen leirskole

Rom for kunst

På Blå har vi fokus på følelser i kunsten i det nye prosjektet vårt. Her maler vi vår versjon av Edvard Munch sitt skrik maleri, og reflekterer med barna om følelsen redsel!

Barns mange følelsesuttrykk

Denne uken har vi kickstartet prosjektet «Rom for kunst» med å introdusere de fire bildene og tilhørende følelse for barna. Vi har snakket om og reflektert rundt det å være glad, sint, redd og lei seg, og barna har mange fine tanker og erfaringer å dele med oss. Vi ser at fokuset på de fire grunnleggende følelsene treffer barnegruppen vår godt. De er i en alder hvor de tester grenser og har sterk vilje. De har funnet ut at de kan ha egne meninger og en stemme som kan påvirke omgivelsene sine. De utrykker dermed daglig mye følelser, noe som er helt normalt.  

En normal barndom inneholder nemlig mange frustrasjoner, en dose fortvilelse, konflikter som gjør barna sinte og hendelser som kan gjøre dem triste eller redde, og hver dag er også fylt med mange fine opplevelser som gjør dem glade og lykkelige. Barna trenger ofte hjelp til å sette ord på følelser og tanker i disse situasjonene, og vi ønsker derfor at barna skal få bli bedre kjent med egne og andre følelser, tørre å vise dem og mestre å sette ord på dem. Fokus på følelser er nemlig en viktig del av omsorgen vi gir barna deres når de er i barnehagen. Barn trenger å bli kjent med hele følelsesregisteret sitt og de trenger voksne som kan møte følelsene deres og ikke minst anerkjenne dem. Vi vet at følelser henger tett sammen med barns sosiale kompetanse og psykiske helse, og de er derfor viktig å utforske. Vi vil ikke at barna skal føle at de må kvitte seg med sinne, gråt eller frustrasjon, det er en del av det å være et menneske. Vi vil at de skal vite at alle følelser er ok, og at det er både riktig og viktig å kunne uttrykke hva vi føler.

I arbeide med å bli kjent med de fire følelsene denne uken så har barna fått uttrykke seg på «følelsesveggen» vår. Der har de fått tegne ting som enten gjør dem glad, sint, redd eller trist, og deretter har de satt ord på følelsen sin høyt foran gruppa. Vi har også brukt de fire bildene som «følelseskort» i samling, og barna har her fått fortelle akkurat det de vil og deretter plassert historien sin til rett følelse. I uken som nå kommer skal vi fordype oss i følelsen glede og maleriet «Happiness». Barna skal da få utforske kreativiteten sin og lage sitt eget bilde gjennom skapende virksomhet. 

Hvem er jeg?

Astrid Lindgren prosjektet vårt er snart over, og det har vært utrolig gøy å se hvor engasjerte barna har blitt i Pippi og hennes verden. Vi har opplevd Pippi Langstrømpe som et friskt pust i barnelitteraturen. Pippi har betydd mye for likestillingen og hun er en flott rollemodell som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Det er ingen tvil om at Pippis karakter og væremåte har fasinert barna. De har blitt kjent med Pippi som en sterk, gavmild, rampete, morsom, tøff, snill, selvstendig, tøysete, glad og leken jente. Vi har hatt mange spennende og fine samtaler og refleksjoner med barna rundt hennes personlighet og handlinger; Er det lov å være rampete? Er Pippi sterkere enn en voksen? Hvorfor var hun snill med tyvene når de stjal penger av henne? Kan barn bo alene? Er Pippi aldri redd?

Som en del av det å bli kjent med Pippi og hennes karakter så har vi også hatt et mål om at barna skal bli bedre kjent med seg selv og hverandre gjennom et fokus på likestilling, identitet, selvbilde og selvfølelse. Vi har blant annet snakket mye om at gutter og jenter har like egenskaper, muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn. Og i arbeidet med identitet, selvbilde og selvfølelse fikk barna i forrige uke fremme seg selv gjennom kreativ skapning av egne Pippi figurer og samtaler om hvem de er, og hvordan de ser på hverandre. Vi spurte hvert enkelt barn hva de likte med seg selv og hva de synes var fint hos de andre barna, og vi voksne kom med innspill og utdypninger underveis:

«Hva liker dere med V?», spør jeg.

«Han er modig!», svarer I.

«Vet dere hva modig betyr?», spør jeg

«At man er tøff, sier I!»

«Ja, det kan det bety. V er tøff og modig når han f.eks. tørr å snakke høyt foran alle i samlingsstund. Og husker dere den gangen han hadde turneshow foran alle på gymrommet, og viste dere hvordan man kunne stå på hode og gå i bro? Da var han modig da!», forteller jeg.

En av barnehagens oppgaver er å være med på å støtte opp under barns identitetsutvikling og positive selvforståelse. Å ha en identitet er å vite hvem man er som menneske. Å utvikle sin egen identitet er «å bli en helt bestemt person», en som ikke kan forveksles med noen andre: «Jeg er jeg, du er du.» Selvbildet er en viktig del av identiteten vår. Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt. Selvbildet utvikles gjennom hele oppveksten og påvirkes av de tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene våre på væremåten vår. Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er. Vi voksne har daglig muligheter til å bety noe for barns utvikling av en god selvfølelse og et godt selvbilde. Ved å være åpne, lyttende og bekreftende voksne som praktisere en anerkjennende holdning til hvert enkelt barn slik at de føler seg sett og respektert, så skaper vi barn som blir trygge på seg selv og glad i seg selv! 

Den fine adventstiden

Adventstiden på Blå er preget av ro og hygge, og vi har et fokus på samhold og fellesskap. Vi tar oss god tid til å kose oss sammen, for dette er tiden for å ta vare på hverandre og se de gode verdiene hos seg selv og andre. Vi tenner adventslys, leser julefortellinger, synger julesanger, lager julegaver og baker julekaker. Hver dag i samling får barna trekke en lapp med navnet til det barnet som skal få pepperkaken sin i julekalenderen, og samtidig får dette barnet vise frem gaven de har tatt med til den omvendte julekalenderen. Vi samtaler med barna om det å gi og glede de barna som ikke har det like godt som oss, og barna setter stolt ord på at deres gamle leke skal gis bort til en liten jente eller gutt som ikke har så mange leker som dem selv. Julemåneden på Blå er også preget av å dele felles opplevelser og skape julestemning gjennom turer og arrangementer. Vi har allerede hatt en fantastisk Lucia feiring, og vi voksne var så stolte av de små, etter all øvingen med sang og oppstilling, så rundet de av med en herlig oppvisning sammen med de største barna. Vi har også vært på Ekeberg gård hvor barna fikk møte dyrene og gå i fjøsen. Det var en ivrig gjeng som viste mye omsorg, varme og glede i møte med hester, sauer og geiter. Takk for at vi får dele så mange fine opplevelser med de herlige barna deres - vi er heldige!

Pepperkakekalender

Vi er allerede i gang i barnehagen med å skape forventninger og gi barna juletradisjoner. Desember fyker avsted og vi må være klare til neste fredag. Hvert år har vi i tillegg til Omvendt julekalender (hvor vi gir bort gaver til freselesearmeen) en pepperkakekalender. Barna elsker å kikke på denne og venter forventningsfullt til det er deres dag å trekke, mens rommet fylles av julelukt. Vi har har bakt, hørt på julemusikk og smakt på pepperkakedeig i dag på Rød og Blå avdeling.

Planleggingsdag