Utelek

Derfor er turer viktig for oss med de små barna

Denne uken har vi hatt to flotte turer rundt i barnehagens nærmiljø. Vi har kjørt «bussen» (seksmannsvogn) til barnas store fryd og glede. Barna sitter og følger entusiastisk med på alt som kommer forbi på vår vei. Gledelige utrop, hilsinger til trikk, lastebil og buss, latter og «se der!», «Hva er det?» er som en gjennomgående team-musikk til turene våre. Barna peker på og benevner det de ser, stiller spørsmål og gjentar når vi voksne forteller. Vi leter frem ordene sammen og utvider barnas ordforråd og ordforståelse. Anerkjennende kommunikasjon, utviding av barnas uttrykk og gode samtaler om smått og stort preger turene. Å gå på tur i byen er for barna noe helt annet enn det er for oss. De finner skatter langs veien, oppdager små og store detaljer og opplever byens gater til det fulle. Det er spennende som voksen å få være med på barnas opplevelse, undring, vitebegjær og ulike oppdagelser i det som for oss gjerne oppleves som dagligdags. Når vi forteller barna at det er tid for tur er det full jubel blant dem som får være med. Turer med småbarn innbyr til oppdagelser, undring, lek, læring, motoriske utfordringer, mestring og fantasi sammen med gode venner. Naturen og nærmiljøet yrer av liv, og det gjør barna også, som sanser og erfarer med hele seg. Turen i seg selv er målet for småbarn, og en forbipasserende hund eller politibil kan være kilde til stor undring og glede.

Lek i nærmiljøet og i naturen gir barna både naturopplevelser, kreativitet, kroppsbeherskelse og sanseinntrykk. Barn som får anledning til å leke i et variert utemiljø får bedre koordinasjon, bedre balanse og bedre orienteringsevne enn barn uten slike muligheter. Barna blir også mer kreative og flinkere til å samarbeide. Når vi flytter leken utenfor barnehagens område, gir den oss en utvidet læringsarena – hvor barna i enda større grad får utviklet sine grov- og finmotoriske ferdigheter. Når vi går på tur, bruker vi alltid god tid. Veien til målet er like viktig som å nå målet, og det er ikke alltid vi går så veldig langt. Vi stopper langs veien, og tar oss god tid til undring og fabulering rundt ting som opptar barna. Samtidig er turene med på å bygge relasjoner mellom barna i tillegg til at de styrker fellesskapsfølelsen i gruppa. Derfor er turer viktige for oss.

Konstruksjonslek med Plus Plus brikker

Rød avdeling fikk denne uka en stor ny eske med pluss-pluss brikker. Det ble umiddelbart en kjempepopulær bordaktivitet. Barna utforsket brikkene, de samarbeidet, samtalte om hva de ville lage, og det var god stemning rundt bordet. Med slike aktiviteter ser vi at barna slapper av, de konsentrerer seg, koser seg, og lærer i fellesskap. Det blir en ro, og fine samtaler rundt bordet om hva barna har laget. Vi ser at i denne type lek kan alle opplever mestring og utvikle finmotorikk. Vi ser frem til mye moro fremover med farger, mønstre og spennende byggverk med de nye brikkene våre!

Maxibarna og organiserte bordaktiviteter

Denne uken har vi på grønn avdeling virkelig tatt tak i fargeblyanten. Vi ser at det flere av barna som elsker og tegne, men også noen som er usikre på blyantgrepet eller bare velger bort tegning i det store og hele. Vi har satt fokus på å skape forutsetning for mestring for alle, så vi har kopiert ut en del fargeleggings ark. På denne måten kan alle delta ut i fra sitt eget nivå og samtidig føle mestring og felleskapet rundt bordet. Fargeleggingsarkene er barna selv med å velge ut og skrive ut slik at de får et eierskap til selve prosessen. Å kunne tegne er ingen selvfølge og det er noe som må øves på over tid. Gjennom tegningen får barn også kommunisert og uttrykt seg på en annen måte. Leken kommer i stor grad frem i tegningene til barn, den livsviktige leken. Det er gjennom leken barn lærer og setter hendelser i systemer. Enten det er selvopplevde, observerte eller hentet fra fantasien. Å kunne leke gjennom et kunstnerisk uttrykk er i seg selv meningsfylt og gledskapene, men det gjør at vi også får mer tilgang til tankene til barna og hva som opptar dem. Derfor vil vi fortsette og rydde plass til fargelegging og tegning i tiden fremover. Og jo bedre man mestrer blyanten, jo lettere vil også bokstavene ta form når skolen står for tur. Vi øver også på å kjenne igjen sitt egen navnbilde og skrive navnet på tegningen med «øvelappen», som nevnt tidligere.

«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som

lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter.»

 (Rammeplanen for barnehager 2017)

Barna har også alle fått sitt eget navn skrevet på en laminert lapp. Den kan de ta med seg når de øver seg på å skrive navnet sitt på kunstverkene sine, eller bare har lyst til å øve. Navnene står også på veggen også slik at de blir kjent med ordbildet av sitt eget navn. Det er også ferdig klippet bokstaver som de selv kan lime og lage ord med. 

Rom for kunst

Denne uken har vi startet å jobbe med en felles skulptur på avdelingen. Til dette bruker vi gjenbruksmateriale og naturmateriale. Noe av det som blir brukt er også ting som barna har funnet i nærområdet når vi har gått på skattejakt. Når boksen med alle skattene kom frem, kjente barna dem straks igjen, og de synes det var veldig gøy å skulle lime skattene våre fast på platen. 

Formingsaktiviteter for små barn kan fort bli voksenstyrt og tanken bak skulpturen vår var at den fullt og helt skulle være barnas skaperverk, uten begrensinger eller regi fra oss voksne. Det var viktig for oss at barna skulle føle at dette var deres, og bestemme selv hva og hvordan. Vi satte derfor av god tid, og tok barna inn i mindre grupper. Her ble de presentert for materialet og hva vi skulle gjøre med det. Barna synes dette var veldig spennende. De undersøkte, kjente på, la ting på platen og tok de av igjen, før de plukket opp en ting og sa at de ville lime akkurat denne tingen fast, akkurat på den plassen.

Barna har tydelige meninger om hvordan det skal se ut, hvilken vei ting skal limes på og hvordan de skal limes. De har klare bilder om hvordan de vil ha det og hvordan det skal se ut. Det er veldig gøy å se skulpturen ta form når barna har fulle regien. Den er ikke ferdig enda. Vi skal jobbe videre med den ut over i neste uke, til hele tavlen er fylt opp, eller til barna ikke ønsker mer. Det blir spennende å følge prosessen videre!

Den lille larven aldri mett

Det er fredag, og barna har akkurat stått opp fra sovetid. Vi har samlet oss på avdelingen, har samlingsstund, og den voksne leser høyt fra boken «lille larven aldri mett». Barna er veldig engasjerte under hele fortellingen, de teller og benevner all maten som den lille larven spiser. «Oi, se den spiser masse!», «Skal vi telle?», «Den spiser så mange jordbær!».

Etter vi har lest boken får barna se filmen om «Den lille larven aldri mett». Barna jubler og ler når de gjenkjenner fortellingen og bildene som også vises i filmen. 

Når filmen er ferdig setter vi oss ved borene for å spise lunsj. «Jeg har en overraskelse til dere», sier den ene voksne og den store trallen som er dekket av et teppe. «Oi overraskelse», jubler barna

Alle blir helt stille og venter på at den voksne skal avsløre hva som er på trallen. Teppet blir dratt vekk og under er det mange skåler som inneholder alle de forskjellige fruktene og noen av matvarene som larven spiser seg gjennom i boken. En og en ting blir tatt frem, smakt på, luktet på og telt. Dette synes barna er veldig stas, og spenningen øker for hver matvare som blir vist frem og tellet antallet på.

Dette ble en lang og god lunsj hvor vi snakket om og benevnte de forskjellige matvarene vi spiste. De fikk en førstegangs erfaring med og telle forskjellig antall og se på mengde og størrelse på de forskjellige matvarene. Barna smakte på nesten alt de fikk servert og brukte god tid på å smake og samtale med hverandre og de voksne som satt ved bordet om de forskjellige matvarene de smakte på.

Mangfoldigheten for by-barna våre!

”Dette må være det mest typiske for by-barnehager,” sa Egil da vi lekte ”Stiv heks ” på den lille gressflekken foran Storinget tirsdag formmiddag. Jeg smilte over utsagnet og så på barna. De løp, smilte, hoiet og sitret av spenning i leken, akkurat som barn skal, samtidig som trafikken går sin gang bare meter unna. Det er så fascinerende å se hvor sømløst de beveger seg i byen, hvor upåvirket de er av det som skjer rundt dem. Når de går på trikken gjør de det med den største selvfølge, når de stopper på rødt lys vet de akkurat hvor de skal trykk og hvis de ser noe spennende i et vindu klarer de å gå samtidig som de ser.

På vei tilbake fra dagens mål la vi turen innom Rema og kjøpte inn det vi trengte til taco i skogen dagen etter. 

Egil gjorde mye godt forarbeid til måltidet, så tacobaren vi opprettet ble en stor suksess og veldig lettvint! Alt var kuttet og kjøttdeigen var stekt, så da det var klart for mat varmet vi opp kjøttdeigen i gryte på stormkjøkkenet og så stekte vi lefsene i steikepanna.  Dette mens barna satt spente rundt og fulgte med, mens de planla hva de ville ha i sin wrap.

Før maten i skogen lekte de i ulike grupper; noen bygde hytte, noen lagde demning og andre øvde seg på klatring i en liten fjellvegg. Stemningen i skogen var helt magisk, og leken fløt fint. Gruppene endret seg hele tiden, og det var som om de ikke fikk nok av leken. Edderkopper ble studert, trær ble båret og stokkender ble oppdaget i vannet før det var på tide med mat. Så kontrasten mellom tirsdag og onsdag er ganske stor når man ser på hvor vi har befunnet oss, altså midt i byen og midt i skogen. Men stemningen har vært den samme, og barna har lekt. Det har vært latter og spenning, og mange fine samtaler. Vi er heldige som får dele den fine hverdagen med barna deres og vi er så heldige som har så mye å gjøre bare et steinkast fra porten. Oslo er virkelig en deilig by, og barna er byen.

Småbarna møter skulpturene i Vigelandsparken

Vi på Gul er godt i gang med prosjektet vårt ”Rom for kunst”, og har hatt flere ulike aktiviter sammen med barna for å gi dem opplevelser med kunst. Vi har blant annet vært på tur til Vigelandsparken for å se på skulpturer. Før vi gikk hadde vi en samlingsstund hvor vi viste barna noen bilder av skulpturene som befinner seg der, for å se om de opplevde gjenkjennelsen. De ble  spesielt opptatt av skulpturen av sinnataggen. Da vi kom frem til parken kjente barna han fort igjen. ”Baby sint!”, var det flere som sa, og vi etterlignet kroppsuttrykket til skulpturen. Det ble undring og nysgjerrighet rundt det vi så. Når vi er sammen om kulturelle opplevelser bidrar vi til samhørighet i gruppa. Rommet i Vigelandsparken skaper noen opplevelser i seg selv. Marmor og stein, åpninger, mønstre og ikke minst  mulighet til å løpe, klatre og kjenne på det vi ser. Etter at vi kom tilbake i barnehagen hengte vi opp bilder av skulpturene vi har sett på avdelingen, slik at vi kunne minnes det vi hadde sett, og dele erfaringer av kunsten.

Turen fra Vigelandsparken inspirerte oss til å lage egne "skulpturer" av barna. Barna la seg ned på en stor hvit rull av papir, og vi tegnet omrisset med blyant. Vi satte ord på de ulike kroppsdelene samtidig som blyanten gikk rundt hode, armene, magen og beina. Det var veldig spennende å reise seg for å se på tegningen av både sin egen og andre sin kropp. I neste uke skal vi lime ansiktene av barna på kroppene slik at de skal få en tilknytning til hvilken kropp som tilhører hvem.

Barns mange følelsesuttrykk

Denne uken har vi kickstartet prosjektet «Rom for kunst» med å introdusere de fire bildene og tilhørende følelse for barna. Vi har snakket om og reflektert rundt det å være glad, sint, redd og lei seg, og barna har mange fine tanker og erfaringer å dele med oss. Vi ser at fokuset på de fire grunnleggende følelsene treffer barnegruppen vår godt. De er i en alder hvor de tester grenser og har sterk vilje. De har funnet ut at de kan ha egne meninger og en stemme som kan påvirke omgivelsene sine. De utrykker dermed daglig mye følelser, noe som er helt normalt.  

En normal barndom inneholder nemlig mange frustrasjoner, en dose fortvilelse, konflikter som gjør barna sinte og hendelser som kan gjøre dem triste eller redde, og hver dag er også fylt med mange fine opplevelser som gjør dem glade og lykkelige. Barna trenger ofte hjelp til å sette ord på følelser og tanker i disse situasjonene, og vi ønsker derfor at barna skal få bli bedre kjent med egne og andre følelser, tørre å vise dem og mestre å sette ord på dem. Fokus på følelser er nemlig en viktig del av omsorgen vi gir barna deres når de er i barnehagen. Barn trenger å bli kjent med hele følelsesregisteret sitt og de trenger voksne som kan møte følelsene deres og ikke minst anerkjenne dem. Vi vet at følelser henger tett sammen med barns sosiale kompetanse og psykiske helse, og de er derfor viktig å utforske. Vi vil ikke at barna skal føle at de må kvitte seg med sinne, gråt eller frustrasjon, det er en del av det å være et menneske. Vi vil at de skal vite at alle følelser er ok, og at det er både riktig og viktig å kunne uttrykke hva vi føler.

I arbeide med å bli kjent med de fire følelsene denne uken så har barna fått uttrykke seg på «følelsesveggen» vår. Der har de fått tegne ting som enten gjør dem glad, sint, redd eller trist, og deretter har de satt ord på følelsen sin høyt foran gruppa. Vi har også brukt de fire bildene som «følelseskort» i samling, og barna har her fått fortelle akkurat det de vil og deretter plassert historien sin til rett følelse. I uken som nå kommer skal vi fordype oss i følelsen glede og maleriet «Happiness». Barna skal da få utforske kreativiteten sin og lage sitt eget bilde gjennom skapende virksomhet. 

Forberedelser til Barnehagedagens Bob-bane

På fredag hadde vi felles maleaktivitet utendørs med deilig musikk i bakgrunnen. Vi har malt plastflasker i ulike farger som vi skal bruke når vi markerer barnehagedagen på tirsdag. Flaskene fyller vi med forskjellige mengder så de får forskjellig tyngder. Disse skal vi bruke som bob-sleder i bob-bane, og alle avdelingene er invitert til å delta på lekene

Forberedelser til Barnehagedagen

På tirsdag er det barnehagendagen, og fokuset i år er på fagområdet kunst, kultur og kreativitet under slagordet «La meg skape!». Dette er en fin smakebit på prosjektet vårt som starter opp etter påske hvor nettopp dette fagområdet er utgangspunktet. Det er fremdeles fint vintervær ute, så vi feirer dagen med vinteraktiviteter og kreativ utfoldelse med maling og dekorering med egenlagde isklumper. Dette har vi forberedt denne uken. På torsdag og fredag tok vi med oss maling, glitter, vann, ulike bokser, kopper og leker ut. Vi ville lage ulike isklumper til barnehagedagen som vi kan bygge, leke og pynte med, og ikke minst utforske.

I rammeplanen står det at vi skal stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Hele prosessen med å blande vann med maling og glitter, legge leker vannet og la alt stå ute over natten for å se hva som skjer, handler om utforskning og undring.

Barna fikk erfaringer med hvordan ulike materialer opptrer sammen og hvordan vi kan være med å påvirke. Når vi blandet malingen i vannet, fløt den først rundt uten å sette veldig mye farge. Men når vi riset flasken, blandet malingen og vannet seg og en sterk grønn og rød farge ble til. Dette skjedde ikke når vi blandet glitter og vann. Vi ristet og ristet, men når vannet roet seg, fløt alt glitteret opp til overflaten.

Det som kanskje var mest gøy var å putte duplokosser og biler ned i boksene med vann, noe barna synes var litt tullete å gjøre. Her fikk vi erfare at noen av lekene fløt på vannoverflaten, mens andre leker sank til bunnen. På fredag undersøkte vi alle kopper og kar, og nesten alt var fryst til is. Duplo klossene satt fast, noe som var veldig spennende, og vi kunne konkludere med at isen var veldig kald og hard. I morgen skal vi fryse ned flere morsomme ting, og på tirsdag kan vi endelig skal leke med alle disse isblokkene vi har lagd