Den lille larven aldri mett

Det er fredag, og barna har akkurat stått opp fra sovetid. Vi har samlet oss på avdelingen, har samlingsstund, og den voksne leser høyt fra boken «lille larven aldri mett». Barna er veldig engasjerte under hele fortellingen, de teller og benevner all maten som den lille larven spiser. «Oi, se den spiser masse!», «Skal vi telle?», «Den spiser så mange jordbær!».

Etter vi har lest boken får barna se filmen om «Den lille larven aldri mett». Barna jubler og ler når de gjenkjenner fortellingen og bildene som også vises i filmen. 

Når filmen er ferdig setter vi oss ved borene for å spise lunsj. «Jeg har en overraskelse til dere», sier den ene voksne og den store trallen som er dekket av et teppe. «Oi overraskelse», jubler barna

Alle blir helt stille og venter på at den voksne skal avsløre hva som er på trallen. Teppet blir dratt vekk og under er det mange skåler som inneholder alle de forskjellige fruktene og noen av matvarene som larven spiser seg gjennom i boken. En og en ting blir tatt frem, smakt på, luktet på og telt. Dette synes barna er veldig stas, og spenningen øker for hver matvare som blir vist frem og tellet antallet på.

Dette ble en lang og god lunsj hvor vi snakket om og benevnte de forskjellige matvarene vi spiste. De fikk en førstegangs erfaring med og telle forskjellig antall og se på mengde og størrelse på de forskjellige matvarene. Barna smakte på nesten alt de fikk servert og brukte god tid på å smake og samtale med hverandre og de voksne som satt ved bordet om de forskjellige matvarene de smakte på.

Barna opplever gatekunsten langs Akerselva

Rom for kunst

På Blå har vi fokus på følelser i kunsten i det nye prosjektet vårt. Her maler vi vår versjon av Edvard Munch sitt skrik maleri, og reflekterer med barna om følelsen redsel!

Mangfoldigheten for by-barna våre!

”Dette må være det mest typiske for by-barnehager,” sa Egil da vi lekte ”Stiv heks ” på den lille gressflekken foran Storinget tirsdag formmiddag. Jeg smilte over utsagnet og så på barna. De løp, smilte, hoiet og sitret av spenning i leken, akkurat som barn skal, samtidig som trafikken går sin gang bare meter unna. Det er så fascinerende å se hvor sømløst de beveger seg i byen, hvor upåvirket de er av det som skjer rundt dem. Når de går på trikken gjør de det med den største selvfølge, når de stopper på rødt lys vet de akkurat hvor de skal trykk og hvis de ser noe spennende i et vindu klarer de å gå samtidig som de ser.

På vei tilbake fra dagens mål la vi turen innom Rema og kjøpte inn det vi trengte til taco i skogen dagen etter. 

Egil gjorde mye godt forarbeid til måltidet, så tacobaren vi opprettet ble en stor suksess og veldig lettvint! Alt var kuttet og kjøttdeigen var stekt, så da det var klart for mat varmet vi opp kjøttdeigen i gryte på stormkjøkkenet og så stekte vi lefsene i steikepanna.  Dette mens barna satt spente rundt og fulgte med, mens de planla hva de ville ha i sin wrap.

Før maten i skogen lekte de i ulike grupper; noen bygde hytte, noen lagde demning og andre øvde seg på klatring i en liten fjellvegg. Stemningen i skogen var helt magisk, og leken fløt fint. Gruppene endret seg hele tiden, og det var som om de ikke fikk nok av leken. Edderkopper ble studert, trær ble båret og stokkender ble oppdaget i vannet før det var på tide med mat. Så kontrasten mellom tirsdag og onsdag er ganske stor når man ser på hvor vi har befunnet oss, altså midt i byen og midt i skogen. Men stemningen har vært den samme, og barna har lekt. Det har vært latter og spenning, og mange fine samtaler. Vi er heldige som får dele den fine hverdagen med barna deres og vi er så heldige som har så mye å gjøre bare et steinkast fra porten. Oslo er virkelig en deilig by, og barna er byen.

Små naturforskere

Hvilken lyd lager svarttrosten?

Hvorfor heter det svarttrost egentlig?

Vi var samlet på benken for å ha en liten samling før ekspedisjonen startet i St. Hanshaugparken. På dagens tur hadde vi tatt med oss insekts-bok og fuglebok med lyder og bøtte/spade. Vi delte oss i små grupper, hvor vi gikk på jakt etter blant annet duer og svarttrost. Vi måtte jo selvfølgelig også stoppe opp for å se etter både meitemark og flere småkryp. 

Se på den!

Åj, vi måtte opp med fugleboken vi (heldigvis) hadde tatt med!

Hvilken fugl kan det være?

Vi bladde i boken vår, det viste seg å være en hettemåke. Hvorfor heter det egentlig hettemåke? Kanskje er det fordi hele kroppen er hvit og bare hodet er sort? Da kan det se ut som den har på seg hette..

De minste på langtur til Pinneskogen

I uken som var dro vi hele gul avdeling til pinneskogen som ligger rett over rikshospitalet.Vi  gikk  over en foss for å komme oss opp i skogen. Barna stoppet opp på brua og så på alt vannet som beveget seg under oss, og hørte på lyden av fossefallet.  Videre måtte vi opp en bratt bakke, her fikk barna virkelig brukt kroppen. Det første som fanget oss var en stor krokodille laget i tre midt på plassen. Barna begynte å studere og ta på den, og ville sitte på ryggen. Vi spredte oss utover området og fant pinner, kongler, steiner m.m på bakken.  Jo lenger inn i skogen vi gikk jo mer spennende var det. Her plukket vi med oss pinner som vi skal bruke senere i prosjektet vårt. Vi avsluttet turen med å spise god lunsj på gressplenen, og maten smakte ekstra godt etter å ha vært så aktive i skogen før vi vi tok trikken tilbake til barnehagen.

Skogen representerer et dynamisk miljø med en lekeplass som stimulerer barns sansemotoriske utvikling, gir utfordringer og spenning. Grønne omgivelser gjør godt for både barn og voksne. Naturen stresser oss ned og øker kreativitet, selvstendighet og mestringsopplevelser. Naturen er dessuten en enestående arena for fysisk aktivitet. Barna finner utfordringer både med tanke på balanse, høyder og klatring og ferdighetsnivå. Ute i naturen er underlaget mer variert, kupert og utfordrende enn de aller fleste steder. Det er stort sett ikke hva barnet kan se, men hva det kan gjøre, som er fascinerende og motiverende for lek. Naturlige materialer og objekter kan stimulere fantasien på en helt annen måte enn "ferdige leker". En kongle kan være troll, båt, pinnsvin, bil og hundrevis av andre ting. Vi gleder oss til flere flotte tur opplevelser fremover! 

Småbarna møter skulpturene i Vigelandsparken

Vi på Gul er godt i gang med prosjektet vårt ”Rom for kunst”, og har hatt flere ulike aktiviter sammen med barna for å gi dem opplevelser med kunst. Vi har blant annet vært på tur til Vigelandsparken for å se på skulpturer. Før vi gikk hadde vi en samlingsstund hvor vi viste barna noen bilder av skulpturene som befinner seg der, for å se om de opplevde gjenkjennelsen. De ble  spesielt opptatt av skulpturen av sinnataggen. Da vi kom frem til parken kjente barna han fort igjen. ”Baby sint!”, var det flere som sa, og vi etterlignet kroppsuttrykket til skulpturen. Det ble undring og nysgjerrighet rundt det vi så. Når vi er sammen om kulturelle opplevelser bidrar vi til samhørighet i gruppa. Rommet i Vigelandsparken skaper noen opplevelser i seg selv. Marmor og stein, åpninger, mønstre og ikke minst  mulighet til å løpe, klatre og kjenne på det vi ser. Etter at vi kom tilbake i barnehagen hengte vi opp bilder av skulpturene vi har sett på avdelingen, slik at vi kunne minnes det vi hadde sett, og dele erfaringer av kunsten.

Turen fra Vigelandsparken inspirerte oss til å lage egne "skulpturer" av barna. Barna la seg ned på en stor hvit rull av papir, og vi tegnet omrisset med blyant. Vi satte ord på de ulike kroppsdelene samtidig som blyanten gikk rundt hode, armene, magen og beina. Det var veldig spennende å reise seg for å se på tegningen av både sin egen og andre sin kropp. I neste uke skal vi lime ansiktene av barna på kroppene slik at de skal få en tilknytning til hvilken kropp som tilhører hvem.