Barna er med på å lage maten i barnehagen

Vi har denne uken kommet i gang med matgrupper på rød avdeling. Det kommer vi til å ha hver uke hvor barna skal bytte på å være kokkehjelpere.

Denne uken var det squash pasta med kjøttsaus på menyen. Vi startet opp med å snakke om råvarene, hvor vi får råvarene fra, hva de heter og hvordan grønnsakene vokser. Et av barna kunne fornøyd fortelle at guleroten vokser i jorda og at han hadde sett det i en hage. Et annet barn stusset på at kjøttdeig var laget av ku, hun trodde kua bare lagde melk. Overraskelsen var stor over at vi faktisk skulle spise kua.

Vi øvde oss på å helle, kutte, rive, skrelle og røre. Det var ivrige barnehender som jobbet seg gjennom alle oppgavene de fikk. Da alt var kommet opp i gryta sa Ida stolt; nå er vi ferdig, jeg tror det blir kjempe godt!

Gjennom å la barna være deltakende i matlaging ønsker jeg å bidra til å gi barna matglede. De skal få muligheten til å danne seg erfaringer og kunnskaper om maten, hvor den kommer fra, hvordan den dyrkes og hva den heter. De skal få muligheten til å lære seg å bruke ulike redskaper. Barna må bruke språket sitt aktivt og lærer matematiske begreper og målformer gjennom praksis. Vi gleder oss til mer kokkelering!

Fortellerstund på Litteraturhuset

På torsdag forrige gikk vi til Litteraturhuset med de eldste barna for å høre på en profesjonell forteller. Og jammen, ble ikke de voksne litt stolte av Dr. Brandts-barna de hadde med seg! Det var et brennende engasjement fra barnegruppen. Da de fikk ordet av fortelleren snakket de på inn-og utpust med store øyne og null sjenanse. De fulgte godt med, kom med gode spørsmål og morsomme kommentarer.

-        "Star Wars er sterkere enn Hulken for han har sverd (med bevegelser)"

-        "De spiste a lot of cookies and also cupcakes"

-         "Hvem var det egentlig pungrotta så i vannet? Var det et spøøøøøøøkelse?"

Den andre barnehagen som også var der smilte varmt av barna som var så interesserte at det var vanskelig å sitte stille.

Fortelleren fortalte om ”Museprinsessa” og ”Pungrotta” og avsluttet med en bevegelses-lek. Hun gjorde et godt stykke arbeid og jeg avtalte at hun skulle sende fortellingene på mail, så vi kan bruke det i barnehagen også. Ved at vi i barnehagen setter fokus på fortellinger, rollefigurer, dramaturgien og fantasiverden i eventyr, kan vi utvide barnas verbalspråk, tekstforståelse og lekeverden. Barn trenger å lære seg å formidle egne livsfortellinger, men vi trenger også de store fellesfortellingene. Disse hjelper oss å utvikle identitet og kulturell tilknytning. Samtidig som vi samles om et felles tredje, som styrker gruppefølelsen vår ved at vi har felles opplevelser og felles fortellinger.

Vi fortsatte måltidet etter endt fortellingen før vi lekte oss godt på lekerommet. Barna hoppet fra bokhyllene og stupte kråke bortover putene. Det var tydelig at mange har vært her før, for de visste akkurat hvordan de kunne bruke rommet

Oppdagelsestur til Slottsparken

I dag har en gruppe fra gul avdeling vært på en innholdsrik tur i slottsparken. På veien bort så vi både store lastebiler og gravemaskiner, noe som var stor stas. Vel fremme lekte vi under det store hengetreet. Det var veldig spennende å gå inn under alle grenene og løpe å gjemme seg mellom alle bladene. Her brukte vi lang  tid på å leke og utforske. Mange ulike pinner fant vi også. Å knekke dem i to var vanskelig, men vi prøvde likevel. Turen ble avsluttet med mat, drikke og banan. Her fikk vi selskap av en stor måke, til barnas store begeistring.  Trøtte og glade dro vi tilbake til barnehagen hvor en liten blund i vognen ventet.

Barna får mange ulike inntrykk i løpet av en slik tur. De blir slitne og da er det godt med søvn slik at kroppen kan fordøye alle inntrykkene den har fått både mentalt og kroppslig. Samtidig er turer med på å bygge relasjoner mellom barna og de styrker fellesskapsfølelsen i gruppa. Derfor er turer viktige for oss allerede fra første barnehageår.

Tilvenning

Denne uken og i ukene som kommer vil dagene være preget av tilvenning. Vi får flere helt nye barn, noen kommer over fra en annen avdeling og noen har gått her i flere år. For alle barna blir denne første perioden en forandring i deres liv, en forandring som innebærer at de skal venne seg til noe nytt.

Tilvenningen til barnehagen har også en side som noen av barna kanskje ikke har så mye erfaring med. De skal nå være borte fra mamma og pappa. En ny hverdag trer frem for de små, og det kan være tøft i seg selv samtidig som de skal bli kjent med nye miljøer, nye mennesker og rutiner. Tilvenningsprosessen er ikke nødvendigvis gjort på tre dager, men er en prosess som kan strekke seg over flere uker. Det er mye for små å ta inn. For noen går det fort, mens for andre tar det lang tid. For oss er det viktig at denne prosessen blir så trygg som mulig for barna. Gjennom ulike tilrettelegginger både i forhold til innredning av rom, fordeling av barn i grupper og organisering av dagen, forsøker vi å gi barna en så god start som mulig. For eksempel er lekemiljøet på avdelingen åpent og oversiktlig slik at barna kan se hvem og hva som befinner seg i rommet. Lekene på avdelingen oppfordrer til lek sammen med andre, noe som igjen gjør at barna allerede fra første dag kan oppleve fellesskap, lek og glede sammen.

Tilvenningsperioden er en tid med mange nye inntrykk, og vi ønsker at overgangen blir så god som mulig og at barna får kjenne på at de blir en del av gruppen. Derfor er det aller viktigste for oss å skape en arena hvor barna blir møtt med trygghet og omsorg. Nye og gamle barn har vist stor glede av hverandres selskap, og vi har sett mange gode samspillsituasjoner. Vi vet at lek gjør overgangen lettere for barna, og her spiller voksne en viktig rolle. Å være tilstede i barnas lek gir oss muligheten til å åpne opp og gi plass til de nye barna. Vi skal gi dem en trygg vei inn i fellesskap, hvor relasjonsbygging og vennskap er en betydningsfull del. Å skape gode lekesituasjoner er derfor noe av det viktigste vi gjør i tiden fremover.

Småbarna på Deichmanske bibliotek

Denne uka tok vi oss en tur på Deichmanske bibliotek i Ullevålsveien. Her er det en nydelig avdeling for barn med et godt utvalg av bøker, masse puter til å sitte på og en liten avdeling man kan spise matpakka. Her fikk vi øvet godt på hvordan man oppfører seg på besøk hos andre, samt kjent på kroppen hvordan det føles når det blir forventet mer enn tidligere og ansvaret som følger med. Dette er jo, som dere vet, en hårfin balanse, stille krav og ha forventninger til barna som samsvarer med hvor modne barna er. Vi gikk gjennom reglene på biblioteket før vi gikk inn to og to. Barna fant seg mange spennende bøker og var tålmodige en god stund. Noen kikket i bøkene alene, andre fant seg et fang og noen kastet en bok ut av vinduet (!). Da det omsider var klart for matpakke studerte vi det store bilde og fant ut at her var det flere eventyr representert. Vi fant ikke De tre små griser, men Rødhette og ulven så da fortalte jeg det mens vi spiste. 

Regn, regn og atter regn

Det regner og regner og uteleken har denne uken derfor naturligvis vært preget av mye vannlek. Barna blir aldri lei av å leke med vann. Vannet i seg selv er et spennende materiale å utforske og leke med.Men også sammen med jord, sand, blader og pinner, kan det bli til så mye annet. Bare fantasien setter stopper for hva man kan lage,og barna kommer stadig på nye blandinger. Ivrig samler de sammen vann der de kan finne det. Søle vann, grumsete vann og klart vann i fra takrenna. De ulike variantene blir nemlig brukt til ulike formål. Blandinger blir til suppe, sandkaker, kjøttboller, kaffe, brus og te.

Regnvær og vann blir et naturlig bindeledd mellom barna nettopp fordi vann tiltrekker seg alle barn. De leker på tvers av alder og grupper. Barna leker også i større grupper i tillegg til at vi opplever færre konflikter mellom barna. Sammen samarbeider de om å lage en stor blanding. Mens noen samler vann, henter andre blader, sand og jord. Gjennom denne type lek får barna også erfaringer med volum, størrelses forhold og vekt. En kasse er enkel å bære, men ikke når den er fylt med vann og sand. Da trengs det to eller tre barn for å bære. Samtidig får ikke alt vannet og sanden i kassen plass i en enkelt bøtte,  til det trenger de fem bøtter. De ser utfordringer, tenker høyt og finner løsninger sammen. Våte blir vi, men hva gjør vel det når vi har det så gøy? 

Fuglekikking ved Østensjøvannet