mandag 6. februar 2017

Veien blir til mens vi går på tur

Det er Torsdag og turdag for en av gruppene på Blå avdeling. Vi rusler nedover parken. Barna balanserer på opphøyd vei. Vi kommer til et lite vann hvor barna stopper opp og isflakene som ligger på vannet fanger barnas interesse og nysgjerrighet. Det var dannet seg tynn is på vannet og barna lurte på om de kunne gå ut på isen. Morten fanget opp spørsmålet og vi startet å undre oss sammen med barna om vannet og isen, og forklarte for barna hva som kunne skje hvis man gikk utpå.


Her var det mye å spørre om, observere og undersøke!
Morten fikk løs et stort flak av isen. Han løfter den opp og barna følger nøye med. Er isflaket en firkant, en sirkel eller kanskje en trekant, spør Morten?
Vi snakker om formen på isflaket, hva is er, tykkelsen og hvorfor vi ikke kan gå på akkurat denne isen. Etter mange spørsmål bestemmer vi oss for å se hva som skjer når isen treffer bakken. 
Er dere klare? 1- 2 – 3…isen faller i bakken og går i tusen knas!
WOOOW, det ser ut som diamanter!
Barna begynner raskt å plukke opp isen som ligger i tusen knas utover veien. Barna løfter dem opp, vi måler flakene mot hverandre, kjenner på tyngden, smaker litt på den og studerer den. Dette var virkelig spennende..

For oss er det viktig å ta barns undring på alvor. Da vi gikk på tur var ikke målet med turen å utforske vann og is, det var en læresituasjon som oppsto spontant og ut fra barnas interesser og nysgjerrighet. Jeg vil si at dette er en måte å la barna medvirke i egen barnehagehverdag. Hvis ikke Morten og jeg hadde fanget opp barnas interesse og nysgjerrighet rundt isen og ruslet forbi ville vi ikke tatt barnas undring og spørsmål på alvor.  Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. I rammeplanen for barnehagen står det at barn bør få delta i vurdering av sitt eget leke- og læringsmiljø og oppleve at det de mener blir tatt på alvor. På denne turen tok vi barnas nysgjerrighet på alvor.

De voksne må tone seg inn på barnas bølgelengde. Det innebærer lytting der vi ikke tar utgangspunkt i oss selv, men prøver å finne hva som eventuelt ligger bak ordene og kroppsspråket til barna, som vi i denne situasjonen kunne se var gleden og nysgjerrigheten rundt vannet og isen. Vi brukte lang tid på å filosofere og undersøke isen og vi kom oss aldri til slangeparken på denne turen.. 


Dramalek om De tre små grisene



Denne dagen var det tid for dramalek. Ved matbordet snakker vi om at vi skal gå ned på gymrommet å leke eventyret. Vi skal lage griseneser av eggekartonger også kan vi bytte på å være ulven. ”For en god ide” utbryter et av barna. Resten av gjengen sier seg enig og er kjapt ferdig med å spise opp brødskiven sin.

På gymrommet lages det grisenese til alle som vil ha, vi bygger opp et grisehus av putene før vi samler oss rundt forundringsboksen. Barna banker lett på boksen og vi titter oppi. Vi finner noe mykt, grått og hårete. ”Det er ulven” roper barna. Vi blir enig om at jeg, Helene skal starte med å være ulven. Alle de små grisene samler seg inni grisehuset, de sitter helt stille og ser spent på meg.

Ulven tar en seiersdans før den går mot huset og sier; nå skal jeg puste og pruste til huset deres blåser ned. Barna hviner av glede. Ulven puster og puster før putene rases ned og ulven kiler alle grisene å magen. Vi bytter på å være ulv. Barna lever seg inn i rollene, det blåses, latteren sitter løst og spenningen er til å ta og føle på.

Dramalek er en morsom og lærerik formidlingsmåte. Alle barna er deltakende i samme lek. Egenskapene til de ulike karakterene i eventyret læres ved at barna selv får erfare eventyret ved å leke det.


”Hvem er redd for den stygge ulv, stygge ulv, stygge ulv” nynnes det i det en lystig gjeng er på vei ut av gymrommet! 

tirsdag 31. januar 2017

Matematikk og små barn





Små barn er vitebegjærlige, nysgjerrige og de lærer fort. Når barna får undre seg, stille spørsmål og finne svar, blir de kjent med matematiske begreper og en grunnleggende tallforståelse og tallbegrep utvikles. Samtidig utvikles også evne til resonnement og logikk hos barna.

- «Linn, se jeg har bygget 3 tårn!», Theodor er tydelig stolt.- «Oj, hvilket er høyest da? Og hvilket er minst?» spør jeg.


I et annet hjørne sitter Leona og Sunniva, de former sirkler av doruller og kaffekapsler, og jeg forklarer dem samtidig hvordan man kan forme en firkant av engangskniver.
Samtalene og eksperimenteringen utvikler seg, og Finn lurer veldig på hvem som er høyest av barna, og vi setter i gang å måle.


Episoden over er et lite innblikk i en lekegruppe vi hadde i uken som gikk. Barna har i det siste vært veldig interessert i bruke gjenbruksmaterialet og kapplaklosser til å sortere, systematisere, sammenlikne forme og telle. Og alt dette er former for matematikk. Det er tydelig at barna er opptatt av tall, geometriske former og andre begreper og sammenhenger som er med på å danne grunnlaget for matematisk forståelse og tenkemåte. De teller, de vet hvor gamle de er, de bruker tallbegreper når de leker med klosser, de måler hvor mange dukker det er plass til i dukkesenga eller hvor lang rad med biler som får plass på bilteppet, de sorterer i ulike kasser når de rydder. De er interessert i vekt og volum når de leker med sand og vann ute.
En viktig oppgave for oss voksne er da å bidra til å styrke barnas nysgjerrighet rundt deres begynnende matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger på en lekpreget måte. Matematikk i barnehagen handler nemlig ikke om at vi skal undervise barna. I barnehagen skal vi legge til rette for matematikklæring gjennom lek, undring og eksperimentering. Vår oppgave er å bygge videre på de erfaringene barna har, og på den måten gjøre matematikk i barnehagen gøy!

mandag 30. januar 2017

Eventyrlig fortellerstund



Vi lister oss inn på gymrommet. Jeg kan se at det kribler i kroppen til barna, de lurer veldig på hva de har i vente, det er nesten litt vanskelig å ta det rolig nå!  

For at det skal være lettere å fange oppmerksomheten og holde fokuset under samlingsstunden har vi gjort litt endringer på rommet. Som dere ser på bildet er det ”rød løper” inn til et naturlig samlingspunkt. Barna går/halvveis løper for å finne seg en plass. De setter seg ned, klarer ikke helt å sitte i ro, det er så innmari spennende. 

Er det noen som husker hvilken sang vi pleier å synge om grisen?
Barna nynner noe som ligner "hvem er redd for den stygge ulv.
- Ja, det er sangen i "De tre små griser!". Kan vi noen andre sanger?
Barna blir stille. De kikker på meg. Jeg begynner å synge "Med krøllet hale" og alle kaster seg med i bevegelser og stemmer i til den velkjente sangen.

Videre åpner vi boksen og jeg forteller eventyret de begynner å kjenne godt. De har store øyne og sitter konsentrert under hele samlingen. De svarer når jeg spør, blåser i takt med ulven og ler når han brenner seg på halen.

Eventyrlige fortellinger og fordypningen i ”De tre små griser” har virkelig blitt tatt godt i mot av barnegruppen. Vi har formidlet det på litt forskjellige måter, både i planlagte samlinger og i spontane øyeblikk hvor vi tar tak i barnas initiativ. Denne dagen brukte vi flanellografen. Bildene lå i griseboksen og jeg tok frem ett og ett bilde etter hvert som jeg fortalte eventyret. 

torsdag 26. januar 2017

Majorene feirer kinesisk nyttår!





Foreldrene til Zhenliang har i dag tatt med masse fine rekvisitter, gaver og nydelig kinesisk mat til barna på majorgruppen. Anledningen er at det feires kinesisk nyttår. Barna syntes det var veldig spennende både med maten og gavene. Stor takk til familen Zhao!

Gårdsbesøk på Lindeberg gård







Halve majorgruppa trosset vær og vind, tok to busser og gikk en lang bakke for å overvære en kalvefødsel. Selvom terminen var idag ble det ingen kalving, men som plaster på såret ble det kosing av store og små gårdsdyr pluss hopping på høyloftet. 



tirsdag 24. januar 2017

Omsorg

Gleden i å mestre, følelsen av nærhet og omsorg, gleden over å møte vennene dine som venter på deg hver eneste dag, følelsen av at noe er gøy og meningsfullt, humor og varme. Frykten i det du faller i en bakke, frustrasjonen i å ikke klarer å kle på seg utedressen, sinne og irritasjonen over å bli fratatt en leke, følelsen av å ikke få det som man vil, sorgen i å si ha det til mamma eller pappa en vanskelig morgen, smerten som kjennes på når man slår seg.

En barnehagedag kan by på mange forskjellige følelser i ulike skalaer. Både de gode og de vonde følelsene. De gode følelsene som glede er også glede for de rundt. De vonde følelsene er de vanskeligste å takle, det er også de følelsene som kan være vanskelig å bli anerkjent for. De vonde følelsene kan være vanskelig både for de som skal trøste og hjelpe, men minst like mye for den som kjenner på følelsen. Kanskje skjuler man følelsene og holder de inni seg fordi man ikke vil vise de til de rundt.


Barn skal lære seg og få erfaringer med å møte og mestre motgang. Det beste vi som omsorgspersoner kan gi de er trøst og ”lov” til å gråte i situasjoner der barna kjenner behov for det. Gråt er en måte å bearbeide vonde og vanskelige følelser på. Følelser som for oss voksne ikke alltid er forståelig at har oppstått. Jeg kan ta meg i å si ”det gikk bra” eller ”det er ikke noe å gråte for”. Men for barna så er det en reell følelse og absolutt noe å gråte for, en følelse de trenger å bearbeide. Da er det viktig å ha voksne rundt seg som møter følelsene, anerkjenner de og hjelper med å bearbeide og takle følelsene istedenfor å undergrave de. Ved bruk av verbalspråk og et tydelig og varmt kroppsspråk må vi hjelpe barna til å sette ord på og forstå følelsene de kjenner på. Det er da vi hjelper barna på vei og gir de en bagasje til å kunne takle motgang og vonde følelser.