«Hade, lille venn, nå må mamma gå!»
Barna har vendt tilbake til barnehagen etter en lang ferie. Noen har byttet avdeling og andre har også byttet til en helt ny barnehage. Avleveringen kan derfor for noen være ekstra tøff. Ikke bare for barna, men også foreldre kan kjenne på det.
«Mamma,
jeg vil ikke i barnehagen!» Den lille gutten tviholder rundt moren sin og sånn
står de en stund, mens både jeg og mor prøver å avlede og fortelle han om alt
det gøye vi skal gjøre i dag, men i dag er det ingen ord som hjelper. Mamma
blir til slutt nødt til å løpe av gårde for å rekke bussen til jobb, og gir
gutten sin en siste klem. Han blir plassert trygt i fanget mitt, men aller
helst er det hos mamma han vil være. Tårene triller, han vrir seg rundt og
roper høyt etter mamma. Mamma snur seg mot oss en siste gang og vinker. Gutten
hopper ut av fanget mitt og løper opp mot porten hvor mamma nettopp gikk ut.
Der står han en stund og titter med tårer i øynene, mens jeg holder rundt han.
«Jeg savner mamma!», sier gutten. «Jeg skjønner det, men hun kommer tilbake
senere i dag, og i mens så skal vi ha det gøy i barnehagen!» Jeg løfter den
gråtende gutten opp og tar han med inn. Vi sitter inne en stund og jeg holder
rundt han til han har roet seg ned. Jeg finner så frem en eventyrbok og etter
et par minutter så sitter gutten og forteller meg om skumle troll og farlige
ulver med stor innlevelse og iver, og den triste avskjeden er glemt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar