onsdag 22. februar 2017

Gratulerer med dagen til kongen!




Perfekt konstruksjons-snø!


I dag våknet vi til perfekt kram snø som barna kunne bygge og konstruere med. Selv om det har rukket å smelte i løpet av dagen, samlet barna seg fra tidlig morgen og samarbeidet på tvers av alle avdelingene om å lage snømannen Olaf, og en snøborg.

Lek på lysbordet



Barna på småbarnsavdelingen er veldige glade i å leke med lysbordet. Her kan de tegne med tusj og undersøke ulike materialer. Dette er en fin aktivitet på ettermiddagen som pirrer nysgjerrigheten, og som er en fin felles aktivitet som samler gruppa.

Tannhuset har tatt form






Som en del av prosjektet Eventyrlige fortelling, har Blå avdeling fordypet seg i eventyret om Karius og Baktus. De har laget Kariuser og Baktuser av gjenbruksmateriell, laget tannlegekrok, og et eget tannhus hvor barna kan se hva som er sunn og usunn mat for tennene, samt bilder av familien sin, som de bruker til vis og fortell. Eventyr er en egnet sjanger for språkstimulering i barnehagen. Tekststrukturen er enkel, og dermed mer tilgjengelig for barna. Språket i eventyrene er rike og morsomme. I eventyr møter barnet et ordforråd som er forskjellig fra dagligtalen, og slik får det mulighet til å støte på nye ord i en spennende kontekst. Når barna møter eventyr, møter de også faste strukturer, og disse vil de etterhvert kjenne igjen og kunne ta i bruk i egne fortellinger. En annen viktig effekt av å møte eventyr og fortellinger er at barnet får trening i å følge med på tekster av en viss lengde. Det gir dem trening i å holde på den røde tråden og å skape mening ut fra språket. 

mandag 20. februar 2017

Omsorg

”Nå tror jeg det er mange sultne mager her!? Før vi skal avslutte samlingsstunden skal vi synge vennskapsangen vår”
Barna sitter i ring på det grønne teppet i samlingsstunden, og de vet hva vennskapsangen går ut på og tar hendene til hverandre.
 ”Når sangen er ferdig kan dere gi kos til begge vennene deres, en kos til hver som sitter på sidene av dere”
”Smil og vær glad for hver dag som går
Så skal du se hvor mange venner du får
Selv om du glemmer at en og en er to
Så må du aldri glemme å være snill og god”

Barna snur seg fra en side til en annen. Suss på kinnet, gode klemmer, smil og latter utveksles.

Alle blir husket, alle blir sett.


For oss på Blå avdeling er dette blitt en daglig avslutning på samlingene våre. I denne sangen blir alle barna sett, alle får en klem og et smil fra vennen sin. I denne sangaktiviteten viser barn og voksne omsorg til hverandre. 

Men lærer barna å gi omsorg av en sangaktivitet?

Mitt svar er nei. Jeg er ikke i tvil om at denne sangen bidrar til at barna blir påminnet i å være snille og gode mot hverandre. Nemlig fordi vi voksne passer på at alle får en klem i løpet av dagen, også ”fremsnakker” aktiviteten. Barna ser opp til oss voksne, tar etter vår adferd og vi er rollemodeller for dem i mange situasjoner. I barnehagen handler omsorg både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Som voksne har vi et ansvar, barna ser og lærer av oss.  Barna observerer hvordan de voksne snakker og omgås hverandre, både verbalt og nonverbalt. På vår avdeling har de ansatte et godt samspill, god kommunikasjon og et lystbetonet arbeidsmiljø som barna helt klart fanger opp. Dette igjen er med på å bidra til at vi kan gjøre vår jobb på best mulig måte i relasjon med barna og være gode omsorgspersoner. 

En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i og komme til uttrykk når barn leker, lærer, i stell, måltider og i påkledning. Omsorg har verdi i seg selv.  Et fang å sitte på, en hjelpende hånd - enten i påkledning eller i lekesituasjoner, et vennlig blikk og et smil, en varm velkomst om morgenen eller en hade-kos på ettermiddagen, å være tilstede, plukke opp og spille videre på barnas ideer og engasjement i prosjektarbeid og ikke minst i de spontane hverdagslige øyeblikkene…Det er nok i alle disse situasjonene barna lærer omsorg, nestekjærlighet og vise empati. Å oppmuntre og gi gode tilbakemeldinger til barna på de gode tingene de gjør for og mot hverandre. Hvis et barn blir sett og føler å bli tatt vare på, ser vi igjen at hver og en av dem viser omsorg til hverandre, på hver sin helt unike måte.

Dette er vi så heldige å få se hver dag på blå avdeling, barna viser så mye omsorg for og til hverandre, de trøster hvis noen er lei seg, de vet hva som kan gjøre hverandre glade, de hjelper hverandre, de ler med hverandre,  og det aller viktigste de opplever å være verdifull og en del av en gruppe. Det er i disse relasjonene til hverandre vi har det best. 

mandag 6. februar 2017

Fredagsdisco`n på gymrommet

Det er fredag formiddag, og alle barna har gledet seg til den store begivenheten som starter hver fredag, nemlig fredagsdisco! I dag skal vi danse inne, og barna går med energiske skritt ned mot gymrommet hvor de kan høre musikken når de nærmer seg. De stopper brått opp når de kommer til garderoben, for der står dørvakten.
- Er dere klare for fredagsdisco? spør dørvakta barna som stiller seg i på en lang rekke.
- JAAAA! roper barna i kor

- Kan alle stille seg fint i køen, slik at vi får sjekket legitimasjon og gått igjennom reglene?!
Det er ikke lov til å være gugelibære, dytte og slå. Da blir man kastet ut., og man må ha fylt ett år, for å komme inn på discoen. Barna kjenner reglene
Det er helt riktig, svarer dørvakten. Da kan dere starte med å ta frem legitimasjon, får dere smilefjes som stempel er det bare å gå inn. Får dere surt fjes, får dere dessverre ikke komme inn. Barna fniser
Dørvakt? kan vi ha danseleken i dag? spør ett av barna.
Ja det kan vi, og i dag skal vi ha en helt ny lek. I dag skal dere vise forskjellige bevegelser og grimaser når musikken blir skrudd av.  F.eks. prikk dere på nesa, slå dere på lårene, hink på et bein samtidig som du slår deg på skuldrene osv.. Om man ikke husker bevegelsene blir man tatt ut, og så kan man heie på de som er igjen, for så å være med i neste runde. Hørtes det gøy ut? Jaaaaaa! roper barna i kor

Barna får stempel før de går inn, og legger seg stille ned på gulvet. Musikken starter, og danseleken er i gang. Etter hvert som barna blir tatt ut, blir det mer og mer spennende. Til slutt er det bare to igjen. Vinneren blir kåret og alle barna løper frem for å gratulere, og avslutter med en gruppeklem. Så starter vi på nytt.. 

Vi ønsker at barna skal få utvikle seg og bruke kroppen sin. Musikken kan bidra til å nå ulike mål man har for å fremme ulike typer utvikling hos barn. Eksempel på dette kan være lek på gymrommet der barna skal stimuleres i å krype, krabbe, åle, hoppe, springe og klatre. Da kan man spille musikk som fremmer raske og aktive bevegelser. Raskt tempo og mye rytme i musikken skaper energi i kroppen, og barna opplever mer glede ved bevegelsene. Det er viktig for barnet at vi ikke har fokus på prestasjoner, men på opplevelse og samhandling. Stoltheten ved å mestre nye ferdigheter har en plass også når det gjelder dans og musikk, men vi vil prøve å legge til rette for at glede og utfoldelse skal være de sentrale elementene i barnas musikkaktiviteter. Det er det beste grunnlaget for et liv fylt av gode musikkopplevelser.  

Veien blir til mens vi går på tur

Det er Torsdag og turdag for en av gruppene på Blå avdeling. Vi rusler nedover parken. Barna balanserer på opphøyd vei. Vi kommer til et lite vann hvor barna stopper opp og isflakene som ligger på vannet fanger barnas interesse og nysgjerrighet. Det var dannet seg tynn is på vannet og barna lurte på om de kunne gå ut på isen. Morten fanget opp spørsmålet og vi startet å undre oss sammen med barna om vannet og isen, og forklarte for barna hva som kunne skje hvis man gikk utpå.


Her var det mye å spørre om, observere og undersøke!
Morten fikk løs et stort flak av isen. Han løfter den opp og barna følger nøye med. Er isflaket en firkant, en sirkel eller kanskje en trekant, spør Morten?
Vi snakker om formen på isflaket, hva is er, tykkelsen og hvorfor vi ikke kan gå på akkurat denne isen. Etter mange spørsmål bestemmer vi oss for å se hva som skjer når isen treffer bakken. 
Er dere klare? 1- 2 – 3…isen faller i bakken og går i tusen knas!
WOOOW, det ser ut som diamanter!
Barna begynner raskt å plukke opp isen som ligger i tusen knas utover veien. Barna løfter dem opp, vi måler flakene mot hverandre, kjenner på tyngden, smaker litt på den og studerer den. Dette var virkelig spennende..

For oss er det viktig å ta barns undring på alvor. Da vi gikk på tur var ikke målet med turen å utforske vann og is, det var en læresituasjon som oppsto spontant og ut fra barnas interesser og nysgjerrighet. Jeg vil si at dette er en måte å la barna medvirke i egen barnehagehverdag. Hvis ikke Morten og jeg hadde fanget opp barnas interesse og nysgjerrighet rundt isen og ruslet forbi ville vi ikke tatt barnas undring og spørsmål på alvor.  Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. I rammeplanen for barnehagen står det at barn bør få delta i vurdering av sitt eget leke- og læringsmiljø og oppleve at det de mener blir tatt på alvor. På denne turen tok vi barnas nysgjerrighet på alvor.

De voksne må tone seg inn på barnas bølgelengde. Det innebærer lytting der vi ikke tar utgangspunkt i oss selv, men prøver å finne hva som eventuelt ligger bak ordene og kroppsspråket til barna, som vi i denne situasjonen kunne se var gleden og nysgjerrigheten rundt vannet og isen. Vi brukte lang tid på å filosofere og undersøke isen og vi kom oss aldri til slangeparken på denne turen.. 


Dramalek om De tre små grisene



Denne dagen var det tid for dramalek. Ved matbordet snakker vi om at vi skal gå ned på gymrommet å leke eventyret. Vi skal lage griseneser av eggekartonger også kan vi bytte på å være ulven. ”For en god ide” utbryter et av barna. Resten av gjengen sier seg enig og er kjapt ferdig med å spise opp brødskiven sin.

På gymrommet lages det grisenese til alle som vil ha, vi bygger opp et grisehus av putene før vi samler oss rundt forundringsboksen. Barna banker lett på boksen og vi titter oppi. Vi finner noe mykt, grått og hårete. ”Det er ulven” roper barna. Vi blir enig om at jeg, Helene skal starte med å være ulven. Alle de små grisene samler seg inni grisehuset, de sitter helt stille og ser spent på meg.

Ulven tar en seiersdans før den går mot huset og sier; nå skal jeg puste og pruste til huset deres blåser ned. Barna hviner av glede. Ulven puster og puster før putene rases ned og ulven kiler alle grisene å magen. Vi bytter på å være ulv. Barna lever seg inn i rollene, det blåses, latteren sitter løst og spenningen er til å ta og føle på.

Dramalek er en morsom og lærerik formidlingsmåte. Alle barna er deltakende i samme lek. Egenskapene til de ulike karakterene i eventyret læres ved at barna selv får erfare eventyret ved å leke det.


”Hvem er redd for den stygge ulv, stygge ulv, stygge ulv” nynnes det i det en lystig gjeng er på vei ut av gymrommet!