Død mus pedagogikk

Mye skjer spontant i hverdagen i barnehagen. Det meste av det vi opplever er spontane situasjon som oppstår mellom barn-barn og barn og voksne. Det er i disse situasjonene den viktigste og mest autentiske læringen og de store oppdagelsene skjer. På vei til "Slangeparken" oppdaget et barn en død mus. Noe som førte til en fantastisk mulighet til å samtale om døden og om livet, og ikke minst muligheten for å undersøke den lille musa nærmere. Ben samlet barna og startet med å spørre dem litt om hva de tenkte rundt døden til musa. Det kom mange fine refleksjoner og mulige scenarier som vi undret oss rundt i fellesskap. Et barn foreslo at vi skulle begrave den, så da fant vi frem spade og laget vi en liten seremoni for musa hvor barna kunne få si noen ord, og pynte med blomster på grava.

Barn er nysgjerrige, de utforsker og leter etter mening og sammenhenger. Situasjonen som er spontane hvor barn oppdager noe og lurer på noe oppstår flere ganger i løpet av en dag.

Det er viktig for oss å ta tak i disse øyeblikkene, være oppmerksom på det barna oppdager, være lyttende til det de har og si, være nysgjerrige sammen med dem og følge opp. Da må det planlagte utsettes og i noen tilfeller droppes til fordel for denne muligheten til samtale og aktivitet rundt noe som er meningsfullt for barn akkurat her og nå. Dette er barns medvirkning i hverdagen.

I disse ikke planlagte, spontane situasjonene foregår det mange læringsprosesser. Barna får erfaring med ulike og avanserte tankeprosesser ved å undre seg. De får erfaring med å bruke språket sitt aktivt sammen med andre gjennom å diskutere, stille spørsmål, prøve å finne svar og skape en mening sammen, og se ulike sammenhenger.