Maxigruppa i Pinneskogen

Ukas mat-prosjekter på Maxi startet allerede på mandag da vi lagde tomatsuppe fra bunnen av. Det var frivillig deltagelse, og de som ikke hadde lyst til å være med fikk pusle/perle/bygge på avdelingen. Etter en grundig håndvask fikk barna kokkehatter og forklær og ble utstyrt med fjøl og kniv. Vi hakket chili, sjalottløk og hvitløk i store mengder. Her erfarte vi selvfølgelig at løk kan svi i øynene og at det slettes ikke er lurt å ta seg til øynene underveis i prosessen. Vi freste dette i olje og tilsatte tomatpure, helte over hakkede tomater og buljongvann. Mye røring, mye smaking og litt søl, så vips!

-          Jeg liker ikke tomatsuppe.

Det var flere enn èn som ga uttrykk for skepsis over varmmattilbudet. Men vi pakket med oss stormkjøkken, kokt fullkornspasta og hardkokte egg, rømme og dro ut til Pinneskogen på onsdag. Her var det stor iver etter å røre, smake og diskutere.

-          Hvorfor har vi med kjøkken?

-          Er det akkurat som en komfyr?

-          Hvordan blir det varmt?

-          Er det ekte flammer under gryta?

-          Kan vi spise nå?

-          Jeg liker ikke tomatsuppe.

Vi spiste litt tidligere enn vanlig siden barna var så ivrige. Barna satt seg på ”tribunen” og fikk legge inn bestilling. Det var ingen som ville ha rømme i (burde tatt det i suppa da vi lagde den), men alle ville ha suppe og nesten alle spiste pastaen. Samtlige spiste egg også. Og jammen gikk ikke alt nedJ

Dette var andre dagen vi var i skogen vår og dagen før oppdaget vi den spennende bekken like i nærheten. Ingen får gå dit uten voksne, så etter vi hadde spist var gleden stor da jeg sa at vi kunne samles for å gå dit. Vi tok med kopper og kar, for etter et sånt herremåltid blir det litt oppvask. Og det var ingenting å si på engasjementet her. Tallerker, bestikk, glass og den store gryta ble grundig skylt, samt noen sko og sokkerJ

Det har vært fint å dra til samme plass slik at vi kan bli godt kjent i området og fortsette leken fra dagen før. Siden dette er ”vår plass” må også ta vare på den så vi tok på oss hansker og plukket søppel i poser. Vi snakket litt om hva barna kan gjøre hvis de finner noe som ikke skal være der. Det er viktig at de sier i fra til en voksen så vi sammen kan inspisere og fjerne det trygt. 

Denne uka var vi tilbake i Pinneskogen og plukket med oss epler fra eplehagen. Vi fant frem stormkjøkkenet og laget syltetøy som vi skal ha på nybakt brød  som barna selv har laget i barnehagen. Matlaging i skogen smaker ekstra godt og er med på å gi barna gode turopplevelser. Disse aktivitetene mener vi fører til at barna på grønn kan bli glade i naturen og at de får et ønske om å bruke den og ivareta den for kommende generasjon. 

Den tredje pedagog

De tre siste ukene har seks helt nye, og fem ”gamle” barn blitt kjent med hverandre gjennom lek, samlingsstund, måltid, påkledning, bleieskift og mange andre situasjoner på Gul avdeling i barnehagen. For oss er det viktig at barna får en god relasjon til hverandre. En relasjon som etterhvert kan utvikle seg til gode vennskap. Det er mange faktorer som kan støtte denne relasjonsbyggingen. En faktor er rommet, også kalt ”den tredje pedagog”. Vårt ønske var å skape et miljø som la til rette for felles samspill, møter gjennom materialer og lekene, og nok plass til å tumle, krabbe, gå og rulle.

Små barn leker og utforsker ofte alene, men de er også veldig nysgjerrige på hverandre. De lærer av hverandre gjennom observasjon, herming, lek og samspill, hvor rommet og materialer spiller en stor rolle. Rommets utforming ble derfor nøye planlagt før oppstart. 

Gjennom å åpne opp rommet og tilby få, enkle materialer i større mengder, har vi sett hvor stor rolle dette har hatt for både tilvenningen og relasjonene barna imellom. Barna møtes gjennom materialene som appellerer til lek, sansing, herjing og utforskning. Vi har sett mange fine møter mellom barna. For eksempel en hjelpende hånd over kanten opp i ballbassenget. En trillende ball som kommer i retur til avsenderen. Båtturer med sang. Felles iver, glede og latter med å kaste baller opp i ballbassenget eller ut av det. Og møter som oppstår gjennom biler som ruller over gulvet. Vi har sett samarbeid med å samle sammen alle ballene og med å stable stableklossene. Vi mener at disse valgene som er gjort også er en stor grunn til at det nesten ikke har vært noen konflikter mellom barna. De bryr seg om hverandre og tilbyr trøst hvis noen er lei seg. 

Disse tilvenningsukene har virkelig gått over all forventning. Vi opplever at barna allerede er trygge på oss voksne og nysgjerrige på hverandre. Vi opplever at de leker, utforsker, ler, tuller og tøyser sammen med hverandre, og med oss. Små bånd mellom barna er i ferd med å knyttes. Det har vært utrolig gøy å se hvordan rommet har spilt en viktig rolle i disse små møtene mellom barna.

Ringleker og fellesskap i gruppen

En gruppe barn sitter spente på trappa og lytter til Heidi, vi skal på gressplenen rett utenfor barnehagen for å leke ringleker. Hva er det?, er det noen av barna som spør. Heidi forklarer at det er leker hvor vi alle skal leke sammen og det samme, man må følge regler og vente på tur. Vi skal leke tre forskjellige leker. Vi stiller oss på rekke og øver på å gå to og to bort til gressplenen.

Vel fremme blir den blinde orm lagd ved at barna holder hverandre på skuldrene, den som går først har øynene åpne og leder de andre som har øynene lukket. Alle fikk på tur prøve å være den som ledet an.  Barna syns det kilte i magen og at det var litt vanskelig å bevege seg med øynene igjen.

Vi gikk over til å leke rødt og grønt lys. Et av barna står med ryggen til resten av barna som står på rekke. Det blir ropt grønt lys og alle begynner å løpe, når det ropes rødt lys må alle stoppe og kunsten er da å klare å stå helt stille, hvis ikke må man tilbake til start. Den som rekker først frem til barnet som styrer leken har vunnet.

Til slutt stelte vi oss på to rekker og byttet på å få kaste en tallerken som skulle treffe inni en rokkering.

Ringleker er eksempel på aktivitet vi leker for å styrke fellesskapet i gruppa. Alle deltar, vi er sammen om noe, noe gøy som skaper felles referanser som barna kan ta med seg inn i andre leksituasjoner. Det danner og styrker relasjoner og kanskje skapes også nye vennskap. Vi kommer nærmere hverandre, må ta hensyn til hverandre og stole på hverandre. 

Avlevering og trygghet

«Hade, lille venn, nå må mamma gå!»
Barna har vendt tilbake til barnehagen etter en lang ferie. Noen har byttet avdeling og andre har også byttet til en helt ny barnehage. Avleveringen kan derfor for noen være ekstra tøff. Ikke bare for barna, men også foreldre kan kjenne på det.

«Mamma, jeg vil ikke i barnehagen!» Den lille gutten tviholder rundt moren sin og sånn står de en stund, mens både jeg og mor prøver å avlede og fortelle han om alt det gøye vi skal gjøre i dag, men i dag er det ingen ord som hjelper. Mamma blir til slutt nødt til å løpe av gårde for å rekke bussen til jobb, og gir gutten sin en siste klem. Han blir plassert trygt i fanget mitt, men aller helst er det hos mamma han vil være. Tårene triller, han vrir seg rundt og roper høyt etter mamma. Mamma snur seg mot oss en siste gang og vinker. Gutten hopper ut av fanget mitt og løper opp mot porten hvor mamma nettopp gikk ut. Der står han en stund og titter med tårer i øynene, mens jeg holder rundt han. «Jeg savner mamma!», sier gutten. «Jeg skjønner det, men hun kommer tilbake senere i dag, og i mens så skal vi ha det gøy i barnehagen!» Jeg løfter den gråtende gutten opp og tar han med inn. Vi sitter inne en stund og jeg holder rundt han til han har roet seg ned. Jeg finner så frem en eventyrbok og etter et par minutter så sitter gutten og forteller meg om skumle troll og farlige ulver med stor innlevelse og iver, og den triste avskjeden er glemt!

Vi forstår godt at mange synes det er tøft å levere barnet sitt i barnehagen. Dere overleverer tross alt det mest dyrebare dere har til oss. Derfor er det veldig viktig at vi har en god kommunikasjon slik at dere blir trygge på oss. Mens noen barn løper rett inn på avdelingen og «eier» barnehagen fra første stund, er andre mer engstelige og klamrer seg til mamma eller pappa. Da kan det være ekstra vanskelig å gå. Men også ekstra viktig å ta avskjeden på en ordentlig måte, og vår erfaring er at en rask og tydelig avskjed er det beste. Gode avskjedsrutiner gjør barnet trygge og det kan være lurt å forberede barnet på avskjeden før dere leverer om morgenen. Når man som foreldre har vanskeligheter med å gå fra barnet sitt, utstråler man det gjennom kropp, ansikt og gjennom tale, og det er lett å overføre disse følelsene til barnet, da barnet leser kroppsspråket vårt. Vår jobb er å møte dere og barna deres på en best mulig måte, slik at vi kan skape tillit, trygghet og gode rammer ved levering. Dere skal alltid føle at barnet deres blir møtt på en varm og god måte. Når dere går fra det gråtende barnet deres, så kan dere stole på at vi gjør alt vi kan for at barnet deres skal føle seg sett, og samtidig få den omsorgen og trøsten det trenger gjennom at vi er tilstedeværende, lyttende og anerkjennende voksne i en sårbar situasjon. 

Barna er med på å lage maten i barnehagen

Vi har denne uken kommet i gang med matgrupper på rød avdeling. Det kommer vi til å ha hver uke hvor barna skal bytte på å være kokkehjelpere.

Denne uken var det squash pasta med kjøttsaus på menyen. Vi startet opp med å snakke om råvarene, hvor vi får råvarene fra, hva de heter og hvordan grønnsakene vokser. Et av barna kunne fornøyd fortelle at guleroten vokser i jorda og at han hadde sett det i en hage. Et annet barn stusset på at kjøttdeig var laget av ku, hun trodde kua bare lagde melk. Overraskelsen var stor over at vi faktisk skulle spise kua.

Vi øvde oss på å helle, kutte, rive, skrelle og røre. Det var ivrige barnehender som jobbet seg gjennom alle oppgavene de fikk. Da alt var kommet opp i gryta sa Ida stolt; nå er vi ferdig, jeg tror det blir kjempe godt!

Gjennom å la barna være deltakende i matlaging ønsker jeg å bidra til å gi barna matglede. De skal få muligheten til å danne seg erfaringer og kunnskaper om maten, hvor den kommer fra, hvordan den dyrkes og hva den heter. De skal få muligheten til å lære seg å bruke ulike redskaper. Barna må bruke språket sitt aktivt og lærer matematiske begreper og målformer gjennom praksis. Vi gleder oss til mer kokkelering!

Fortellerstund på Litteraturhuset

På torsdag forrige gikk vi til Litteraturhuset med de eldste barna for å høre på en profesjonell forteller. Og jammen, ble ikke de voksne litt stolte av Dr. Brandts-barna de hadde med seg! Det var et brennende engasjement fra barnegruppen. Da de fikk ordet av fortelleren snakket de på inn-og utpust med store øyne og null sjenanse. De fulgte godt med, kom med gode spørsmål og morsomme kommentarer.

-        "Star Wars er sterkere enn Hulken for han har sverd (med bevegelser)"

-        "De spiste a lot of cookies and also cupcakes"

-         "Hvem var det egentlig pungrotta så i vannet? Var det et spøøøøøøøkelse?"

Den andre barnehagen som også var der smilte varmt av barna som var så interesserte at det var vanskelig å sitte stille.

Fortelleren fortalte om ”Museprinsessa” og ”Pungrotta” og avsluttet med en bevegelses-lek. Hun gjorde et godt stykke arbeid og jeg avtalte at hun skulle sende fortellingene på mail, så vi kan bruke det i barnehagen også. Ved at vi i barnehagen setter fokus på fortellinger, rollefigurer, dramaturgien og fantasiverden i eventyr, kan vi utvide barnas verbalspråk, tekstforståelse og lekeverden. Barn trenger å lære seg å formidle egne livsfortellinger, men vi trenger også de store fellesfortellingene. Disse hjelper oss å utvikle identitet og kulturell tilknytning. Samtidig som vi samles om et felles tredje, som styrker gruppefølelsen vår ved at vi har felles opplevelser og felles fortellinger.

Vi fortsatte måltidet etter endt fortellingen før vi lekte oss godt på lekerommet. Barna hoppet fra bokhyllene og stupte kråke bortover putene. Det var tydelig at mange har vært her før, for de visste akkurat hvordan de kunne bruke rommet

Oppdagelsestur til Slottsparken

I dag har en gruppe fra gul avdeling vært på en innholdsrik tur i slottsparken. På veien bort så vi både store lastebiler og gravemaskiner, noe som var stor stas. Vel fremme lekte vi under det store hengetreet. Det var veldig spennende å gå inn under alle grenene og løpe å gjemme seg mellom alle bladene. Her brukte vi lang  tid på å leke og utforske. Mange ulike pinner fant vi også. Å knekke dem i to var vanskelig, men vi prøvde likevel. Turen ble avsluttet med mat, drikke og banan. Her fikk vi selskap av en stor måke, til barnas store begeistring.  Trøtte og glade dro vi tilbake til barnehagen hvor en liten blund i vognen ventet.

Barna får mange ulike inntrykk i løpet av en slik tur. De blir slitne og da er det godt med søvn slik at kroppen kan fordøye alle inntrykkene den har fått både mentalt og kroppslig. Samtidig er turer med på å bygge relasjoner mellom barna og de styrker fellesskapsfølelsen i gruppa. Derfor er turer viktige for oss allerede fra første barnehageår.

Tilvenning

Denne uken og i ukene som kommer vil dagene være preget av tilvenning. Vi får flere helt nye barn, noen kommer over fra en annen avdeling og noen har gått her i flere år. For alle barna blir denne første perioden en forandring i deres liv, en forandring som innebærer at de skal venne seg til noe nytt.

Tilvenningen til barnehagen har også en side som noen av barna kanskje ikke har så mye erfaring med. De skal nå være borte fra mamma og pappa. En ny hverdag trer frem for de små, og det kan være tøft i seg selv samtidig som de skal bli kjent med nye miljøer, nye mennesker og rutiner. Tilvenningsprosessen er ikke nødvendigvis gjort på tre dager, men er en prosess som kan strekke seg over flere uker. Det er mye for små å ta inn. For noen går det fort, mens for andre tar det lang tid. For oss er det viktig at denne prosessen blir så trygg som mulig for barna. Gjennom ulike tilrettelegginger både i forhold til innredning av rom, fordeling av barn i grupper og organisering av dagen, forsøker vi å gi barna en så god start som mulig. For eksempel er lekemiljøet på avdelingen åpent og oversiktlig slik at barna kan se hvem og hva som befinner seg i rommet. Lekene på avdelingen oppfordrer til lek sammen med andre, noe som igjen gjør at barna allerede fra første dag kan oppleve fellesskap, lek og glede sammen.

Tilvenningsperioden er en tid med mange nye inntrykk, og vi ønsker at overgangen blir så god som mulig og at barna får kjenne på at de blir en del av gruppen. Derfor er det aller viktigste for oss å skape en arena hvor barna blir møtt med trygghet og omsorg. Nye og gamle barn har vist stor glede av hverandres selskap, og vi har sett mange gode samspillsituasjoner. Vi vet at lek gjør overgangen lettere for barna, og her spiller voksne en viktig rolle. Å være tilstede i barnas lek gir oss muligheten til å åpne opp og gi plass til de nye barna. Vi skal gi dem en trygg vei inn i fellesskap, hvor relasjonsbygging og vennskap er en betydningsfull del. Å skape gode lekesituasjoner er derfor noe av det viktigste vi gjør i tiden fremover.