Vi på majorgruppen har fått barnas
rettighetskort fra Unicef som vi nå bruker i samlingsstund.
Kortene inneholder en rettighet hver, vi trekker et kort av gangen og snakker
om bildet og det som står der.
Da
vi trakk kortet om at alle barn har rett på nok og næringsrik mat, var det en
del barn som ble overasket over at det faktisk dør barn i verden fordi de ikke
får nok mat. Dette var veldig fjernt for majorene som har mulighet til å spise
seg mette hver dag, og til og med kan krangle om å spise mat de ikke liker. De
syntes det var rart at ikke alle barna bare kunne kjøpe mat hvis de var sultne.
Jeg spurte barna om de trodde at det var like lett å kjøpe mat overalt i
verden, og etter en liten tenkepause kom de frem til at det var det nok ikke. I
Nepal hadde det jo vært jordskjelv, så butikkene var ødelagte, og de hadde sett
på filmene vi så i høst at de lagde mye av maten sin selv fra åkere og jorder,
og det er ikke alltid at maten er klar for å spises. I Syria er det heller ikke
så lett å gå i butikken på grunn av krig, fordi de skyter på gatene der. Noen
av barna kunne fortelle at oldeforeldrene deres hadde levd mens det var krig i
Norge. De hadde hørt at det var fly som slapp bomber og drepte mennesker. Dette
var ganske dramatisk for noen av barna å høre om, mens andre hadde hørt at
dette også skjer i Syria nå, og andre steder det er/har vært krig.
Barna
lurte på hvordan alle sammen kom seg bort fra Syria, og jeg fortalte at mange
må gå veldig langt til andre land, og noen tar båt for komme enda lengre bort,
men at det kan være ganske farlig.
Igjen
hadde vi en utrolig fin samtale om et kjempe alvorlig tema som ikke verken
store eller små kan finne en god løsning på med det første.
På kortet «alle
barn har like rettigheter» sto det blant annet at det vi kan gjøre (barna) er å
ta vare på hverandre, leke med hverandre og være greie med hverandre. Gjennom
samtalen om Syria og Nepal klarte vi å utvide begrepet om å ta vare på
hverandre til å omhandle barn utenfor barnehagen, for vi må lære oss å bry oss
om mennesker langt unna også som ikke har det så bra. Vi snakket om at vi
faktisk hjalp barna i Nepal litt i høst, siden vi solgte kunst og sendte
pengene nedover. Barna syntes at dette var kjempe fint, og de håpet at vi hadde
fått masse penger sånn at de kunne bygge mange hus, og kjøpe seg mat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar