Kyllingkunst!

Barns rettigheter

Vi på majorgruppen har fått barnas rettighetskort fra Unicef som vi nå bruker i samlingsstund. Kortene inneholder en rettighet hver, vi trekker et kort av gangen og snakker om bildet og det som står der. 

Da vi trakk kortet om at alle barn har rett på nok og næringsrik mat, var det en del barn som ble overasket over at det faktisk dør barn i verden fordi de ikke får nok mat. Dette var veldig fjernt for majorene som har mulighet til å spise seg mette hver dag, og til og med kan krangle om å spise mat de ikke liker. De syntes det var rart at ikke alle barna bare kunne kjøpe mat hvis de var sultne. 

Jeg spurte barna om de trodde at det var like lett å kjøpe mat overalt i verden, og etter en liten tenkepause kom de frem til at det var det nok ikke. I Nepal hadde det jo vært jordskjelv, så butikkene var ødelagte, og de hadde sett på filmene vi så i høst at de lagde mye av maten sin selv fra åkere og jorder, og det er ikke alltid at maten er klar for å spises. I Syria er det heller ikke så lett å gå i butikken på grunn av krig, fordi de skyter på gatene der. Noen av barna kunne fortelle at oldeforeldrene deres hadde levd mens det var krig i Norge. De hadde hørt at det var fly som slapp bomber og drepte mennesker. Dette var ganske dramatisk for noen av barna å høre om, mens andre hadde hørt at dette også skjer i Syria nå, og andre steder det er/har vært krig. 

Barna lurte på hvordan alle sammen kom seg bort fra Syria, og jeg fortalte at mange må gå veldig langt til andre land, og noen tar båt for komme enda lengre bort, men at det kan være ganske farlig.

Igjen hadde vi en utrolig fin samtale om et kjempe alvorlig tema som ikke verken store eller små kan finne en god løsning på med det første. 

På kortet «alle barn har like rettigheter» sto det blant annet at det vi kan gjøre (barna) er å ta vare på hverandre, leke med hverandre og være greie med hverandre. Gjennom samtalen om Syria og Nepal klarte vi å utvide begrepet om å ta vare på hverandre til å omhandle barn utenfor barnehagen, for vi må lære oss å bry oss om mennesker langt unna også som ikke har det så bra. Vi snakket om at vi faktisk hjalp barna i Nepal litt i høst, siden vi solgte kunst og sendte pengene nedover. Barna syntes at dette var kjempe fint, og de håpet at vi hadde fått masse penger sånn at de kunne bygge mange hus, og kjøpe seg mat. 

Hverdagspedagogikk

Det er håpefulle blikk og nesten bedende ønsker idet døra til avdelingen går opp og tralla skal inn på kjøkkenet. Maten skal settes i kjøleskapet og oppvasken må settes over. Det er ivrige hjelpere som er nysgjerrige på hvor de ulike tingene skal, de er oppriktig opptatt av at dette skal gjøres riktig og de er ikke redde for å ta i et tak! Her skal det jobbes!

-          Hvor skal denne, Hanne?

-          På benken.

-          På benken?

-          Ja, der borte.

De krysser gulvet flere ganger og når alt er på plass er det belønningen igjen. Å få trykke på knappen til oppvaskmaskinen. Den lyser grønt til vanlig og bytter til blått når vi skrur den på. I tillegg begynner det å bråke, så her er det mye spennende for en toåring! På vei ut av kjøkkenet er det alltid veldig fristende å åpne den store skuffen med kjøkkenutstyr. Her er det både sleiver, øser og visper. Men det får bli en annen gang for vi har så mye vi skal utforske ute. 

I det vi kan kalle hverdagspedagogikken ligger det mye læring, mestring og ikke minst glede, kanskje spesielt for vår aldersgruppe. De elsker å få ta del i de såkalte ”voksentingene”, det ser vi tydelig i leken som utspiller seg på avdelingen. De leker matlaging, familie og søppelbil. Det er de helt dagligdagse tingene som inspirerer til lek

Jakkelommer fulle av havets mange skatter

Alle vaffelhjerter gleder seg på fredagsdiskoen!

Sikkert vårtegn

Sjakksesongen er i gang for fullt i Dr. Brandts barnehage. Barna sitter i timesvis og spiller. Lærer hverandre reglene og utfordrer hverandres logiske kompetanse. 

Det våres, og vi planter frø!

Barna har idag vært i full sving med å plante frø som skal settes i små drivhus i vinduene rundt i barnehagen. Etter påske skal resultatet flyttes ut i nyinnkjøpte pallekasser, og vi skal lage vår egen kjøkkenhage med kortreist mat!

Barna på Blå lager sitt eget knekkebrød

Vi startet med å se nærmere på alle ingrediensene som skulle være i knekkebrødet. Sesamfrø, linfrø, solsikkefrø, havregryn, vann og salt.
Alt skulle smakes på. Vår erfaring er at når barna får delta aktivt på hele prosessen og se råvarene som brukes under matlagingen øker lysten til å smake på det ferdige resultatet.
Ved å snakke med barna om råvarene, hvor de kommer fra, hva de består av, hvordan de smaker og lukter, videreutvikler barna begrepsforståelse ved at vi bruker et variert ordforråd.

Barna målte opp de ulike kornsortene i desiliter målet. Vi eksperimenterte med antall, volum og mål. Litt mer eller litt mindre? 4 desiliter er mer enn 2 desiliter. Underveis måtte vi også rydde og kaste emballasjene som var tomme. Barna var aktive og engasjerte under hele prosessen.

Karius & Baktus-flåter av gjenbruksmateriell

Vulkanen lever i sandkassa

Et vanlig spørsmål fra oss voksne til barna er «hva leker dere?» svaret er veldig ofte, «vi leker ikke, vi jobber, bygger, øver etc.»

Jeg spør ikke lenger hva de leker, men hva de holder på med. Barna gjør så mye mer enn å «bare» leke når de har tid og rom. Det ser ut som lek for oss, men det er bare barn som kan definere hva som er lek og ikke. 

Jeg så to barn i sandkassen, så jeg spurte hva de holdt på med. De lagde en vulkan. Dette var ikke lek, men en skikkelig konstruksjonsoppgave som innebar konsentrasjon, nøyaktighet og tålmodighet. Det var ikke lett å lage et krater midt i sandhaugen når sanden var litt tørr. Veggene falt stadig vekk sammen, og guttene måtte begynne på nytt. Jeg samlet sammen et par til av guttene, og lurte på om de kunne hjelpe til med vulkanen, og så skulle jeg lage lava til dem etterpå. Guttene var med, og veldig glade for jeg har nemlig lovet lava siden i høst, og i dag skulle det endelig skje! Så noen begynte å lage en supervulkan, mens jeg fikk sendt en liten delegasjon ned til butikken for å kjøpe inn det vi trengte til lava. 

Når vulkanen var ferdig tok jeg frem bakepulver og eddik, barna var relativt skeptiske og trodde ikke på at jeg kunne lage lava med de to ingrediensene. Jeg derimot var såpass sikker på at det skulle komme lava ut av vulkanen, så jeg ba barna om å holde avstand så vi ikke smeltet bort klær og sko. Lava ble det, selv om den ikke smeltet bort noe, og den var litt brun i fargen. Vi hadde nok til å lage en til, så aktiviteten som de to barna hadde startet, endte opp i et eksperiment som nesten alle majorene var med på sammen. 

Vandretur langs Akerselva i vårsola

Samtaler om det som kan være vanskelig å forstå

Det er onsdag og alle barna er samlet på midtrommet for å spise mat. Alle er sultne, og vi begynner å miste litt tålmodighet. Maja kommer inn fra kjøkkenet, torsken er ikke helt ferdig ennå så vi blir nødt til å vente litt til. Jeg ber barna om å lukke øynene, tenke på noe som er varmt, og sende varme tanker til torsken så den skal bli fortere ferdig.Barna gjør som de blir bedt om, og jeg spør hva de tenker på.

-          «en vulkan»

-          «sola»

-          «syden»

-          «mamma»

-          «nordpolen, for jeg liker ikke torsk»

-          ………«Syria»…..

Jenny: «Syria?»

-          «Ja, for i syria er det krig nå, og det er mange som ikke har det bra»

Mens maten spises snakker vi som sitter ved det lille bordet litt om krig og at alle ikke har det så bra i verden. Barna har allerede litt kunnskap om dette nå etter FORUT og omvendt julekalender. Barna snakker om at vi er heldige siden det ikke er krig i Oslo, og at det er viktig å hjelpe de som ikke har det så bra. Barna mente at barna i Syria kunne komme hit og gå i Dr. Brandts barnehage for her er det så gøy å være selv om vi krangler litt noen ganger.

Dette ble en samtale litt utenom det vanlige, man kan fort glemme at barn får med seg det som skjer rundt i verden både på godt og vondt. Krig er et utrolig abstrakt begrep for en fireåring født i Norge. De vet at det ikke er bra, at det er farlig og at det brukes våpen. Barna var i allefall enige om at alle Syrere som ville kunne dra fra krigen og komme hit så de fikk være trygge.