Snøen som dalte ned på tirsdag gjorde turen til skogen for maxibarna helt fantastisk. Barna lagde enorme snøballer som de
trillet ut i elva, de tok rennafart og kastet seg utfor den gigantiske
akebakken og vi varmet votter, hender og føtter på bålet vårt.
- Hanne, se! Når jeg ruller snøballen her nede
kommer gresset frem! Se da!! Barna ropte til hverandre, de var så oppspilte at de
ikke visste hvor de skulle gjøre av seg! Vi var ikke tilbake før halv tre fordi vi hadde så gøy.
Også i barnehagen var det stas. Barna flokker seg mot vinduet på midtrommet og
titter ut, med et blikk fylt av glede og nysgjerrighet! På tirsdag kom endelig
snøen, bare synd at den forsvant så fort. Det første snøfallet var veldig stas
for for barna, og det ble et gledens møte for alle, og de utforsket snøen på
ulike måter.
Enkelte av barna var
mest opptatt av å smake på nysnøen. De klarte virkelig ikke å dy seg, jeg tok
dem flere ganger i og proppe munnen full av snø, det var vanskelig å stoppe
dem. Som Thomas så fint sa på engelsk når jeg spurte hvordan det smakte: «Linn, its delicious, you should try it!»
Andre var mest
opptatt av å ake. De kastet seg utfor akebakken i full fart, fikk aldri
nok, om igjen og om igjen. Flere av barna ble med, og de lagde lange tog som de
kjørte sammen i nedover bakken.
Julianne satt raskt i
gang å inspirere barna til å lage snømenn, og en hel hær av små snømenn dukket
opp på uteområdet. Barna var veldig ivrig på å rulle snøballene, de holdt på
lenge.
Enkelte syns det verste
med snøen var å måtte ha på seg votter og vi hadde noen kamper på det. Og etter
noen runder med å ta av og på seg votter, innså de til slutt hvor lurt det var
å ha de på. Et barn kom bort til meg og sa: «Linn, du hadde rett, jeg har det mye
gøyere i snøen med vottene på. Da blir jeg ikke kald! Så nå skal jeg være glad
og lage et Elsa is-slott!»
To av guttene fant fort
ut at det var gøy å kaste snø på hverandre, og de fikk med seg en gjeng på
snøballkrig. De erfarte fort at det var kaldt og litt ubehagelig å få snøen i
ansiktet, så etter hvert måtte vi ble enige om noen regler for leken.
En gutt var mest opptatt
av å samle mest mulig snø opp i bøtta si, for så å helle snøen i en stor haug
ut over det stedet han pleier å finne mark. Han mente at marken måtte få litt
snø å leke med. Han ventet en stund på at marken skulle dukke opp, men innså
tilslutt at den likte seg best under bakken i kulda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar