Pepperkakekalender

Vi er allerede i gang i barnehagen med å skape forventninger og gi barna juletradisjoner. Desember fyker avsted og vi må være klare til neste fredag. Hvert år har vi i tillegg til Omvendt julekalender (hvor vi gir bort gaver til freselesearmeen) en pepperkakekalender. Barna elsker å kikke på denne og venter forventningsfullt til det er deres dag å trekke, mens rommet fylles av julelukt. Vi har har bakt, hørt på julemusikk og smakt på pepperkakedeig i dag på Rød og Blå avdeling.

Den første snøen

Snøen som dalte ned på tirsdag gjorde turen til skogen for maxibarna helt fantastisk. Barna lagde enorme snøballer som de trillet ut i elva, de tok rennafart og kastet seg utfor den gigantiske akebakken og vi varmet votter, hender og føtter på bålet vårt.

-      Hanne, se! Når jeg ruller snøballen her nede kommer gresset frem! Se da!! Barna ropte til hverandre, de var så oppspilte at de ikke visste hvor de skulle gjøre av seg! Vi var ikke tilbake før halv tre fordi vi hadde så gøy. 

Også i barnehagen var det stas. Barna flokker seg mot vinduet på midtrommet og titter ut, med et blikk fylt av glede og nysgjerrighet! På tirsdag kom endelig snøen, bare synd at den forsvant så fort. Det første snøfallet var veldig stas for for barna, og det ble et gledens møte for alle, og de utforsket snøen på ulike måter.

Enkelte av barna var mest opptatt av å smake på nysnøen. De klarte virkelig ikke å dy seg, jeg tok dem flere ganger i og proppe munnen full av snø, det var vanskelig å stoppe dem. Som Thomas så fint sa på engelsk når jeg spurte hvordan det smakte: «Linn, its delicious, you should try it!»

Andre var mest opptatt av å ake. De kastet seg utfor akebakken i full fart, fikk aldri nok, om igjen og om igjen. Flere av barna ble med, og de lagde lange tog som de kjørte sammen i nedover bakken.

Julianne satt raskt i gang å inspirere barna til å lage snømenn, og en hel hær av små snømenn dukket opp på uteområdet. Barna var veldig ivrig på å rulle snøballene, de holdt på lenge.

Enkelte syns det verste med snøen var å måtte ha på seg votter og vi hadde noen kamper på det. Og etter noen runder med å ta av og på seg votter, innså de til slutt hvor lurt det var å ha de på. Et barn kom bort til meg og sa: «Linn, du hadde rett, jeg har det mye gøyere i snøen med vottene på. Da blir jeg ikke kald! Så nå skal jeg være glad og lage et Elsa is-slott!»

To av guttene fant fort ut at det var gøy å kaste snø på hverandre, og de fikk med seg en gjeng på snøballkrig. De erfarte fort at det var kaldt og litt ubehagelig å få snøen i ansiktet, så etter hvert måtte vi ble enige om noen regler for leken.

En gutt var mest opptatt av å samle mest mulig snø opp i bøtta si, for så å helle snøen i en stor haug ut over det stedet han pleier å finne mark. Han mente at marken måtte få litt snø å leke med. Han ventet en stund på at marken skulle dukke opp, men innså tilslutt at den likte seg best under bakken i kulda.

Dette ble en liten historie fra det første snøfallet. Den forteller om barns som gjør seg nye erfaringer med snøen og kulden, og den forteller om barn som opplever og deler noe spennende og gøy sammen i et magisk møte med snøen. Barnehagedagen er full av små gledesøyeblikk som dette, og de er like viktige å fremme for dere foreldre som alt det andre pedagogiske vi driver frem. For noe av det viktigste vi gir barna er lek, glede og frihet til å utforske og oppleve!

Udefinertbart materiale i lek

Tidligere har vi skrevet om miljøet på avdeling, og hvordan vi planlegger dette i forhold til hva vi ønsker at det fysiske miljøet skal appellere til. Hvilke inntrykk barna får i det de kommer inn i et rom, vil påvirke leken deres. Det samme gjelder de lekene vi setter frem og har tilgjengelig på avdelingen. Ulike leker og materialer gir barna ulike opplevelser og erfaringer. Både innenfor leken, men også i forhold til kreativitet. Gjenbruksmateriale kan også brukes til lek. Disse materialene er ikke bare kjønnsløse, at de ikke kan kategoriseres som ”typiske jente eller gutte leker”, men de gir også barna muligheten til å selv bestemme hva det skal være og brukes til i leken. Det er veldig spennende å se hva barna gjør når de får en boks med ulike korker og skjeer satt foran seg. Det de enkelte barna gjør fra gang til gang kan også endre seg, nettopp fordi materialene ikke forteller dem hva de skal forestille eller brukes til. 

Første gang vi lekte med disse materialene startet barna nesten med det samme å sortere skjeene og korkene hver for seg. Deretter i farger. Dette uten noe instruksjoner fra oss. De telte og satte sammen korkene til ulike former og mønstre, og utforsket med de ulike størrelsene og formene. For hver gang vi har tatt frem disse materialene har barna brukt dem annerledes, og det er gøy å se hvordan leken og kreativiteten utvikler seg. Sist vi lekte med dem, satte noen seg ned å sorterte og lagde slanger av korkene. Her satte jeg meg sammen med barna og satte sammen korkene selv til blomster og biler for å inspirere barna. Andre barn tok med seg noen korker bort til bondegården hvor de lekte at de var dyr. Når barn klarer å forestille seg at et element er noe helt annet, "late som leken", Har de tatt et viktig steg i lekeutviklingen, og udefinerte materialer og leker kan bidra til denne utviklingen. 

Barn og bøker

Barna på Blå er veldig glad i å lese og se i bøker. Vi voksne har daglig spontane eller planlagte høytlesningstunder med barna. Det er også populært og sitte å titter i bøker uten en voksen, da ser, snakker og undrer barna seg om alt de ser på bildene. Med utgangspunkt i barnas interesse for bøker har vi nå laget en liten lesekrok på avdelingen. Og vi har i den anledning også måtte snakke med barna om hvordan vi behandler bøker med respekt. I lesekroken har vi satt opp en hylle med de mest populære bøkene og gjort det ekstra hyggelig med puter og tepper på gulvet. Å ha et eget rom å lese i er en stor fordel, da avbrudd og støy ofte kan ødelegger for leseopplevelsen og leseforståelsen. En krok innredet med tanke på lesing gir konsentrasjon og ro rundt aktiviteten.

Å lese for barn har mange positive effekter. Der er med på å skape samhørighet, felles referanser og gode opplevelser mellom barn og voksne. Skriftspråk i bøker har et rikere utvalg grammatiske strukturer, større ordforråd og en tydeligere struktur enn i muntlig hverdagsspråk som barnehagen vanligvis preges av. Et av flere viktig argument for å lese for barn i barnehagen er at barna blir kjent med skriftspråket vårt gjennom lesingen. De utvikler samtidig ordforrådet, setningsstrukturen og sjangerkompetansen sin ved å bli lest for. Og ikke minst ved at vi er engasjerte og leseglade voksne, så er vi med på å fremme barnas egen interesse rundt bøker og bidra til økt leselyst.

Persisk dag på Blå avdeling

I følge rammeplanene skal personalet gi barn tilgang til sanseopplevelser og legge til rette for at måltidet og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. 

I denne praksisperioden har studentene fått i oppgave, i samarbeid med praksislærer, å kartlegge ulike kulturelle bakgrunner hos barna i denne bhg. Gjennom bhg prosjekt «barn av regnbuen» har barna på blå-avdeling bli kjent med det kulturelle mangfoldet i barnegruppen. Idag var det et persisk barn vi hadde fokus på. I samarbeid med barnet og mammaen hans lagde studentene og øvingslærer persisk brød, ris og kylling. Med krydderet safran ble kyllingen og risen helt gul! Det var gøy og spennende og maten smakte godt. Tusen takk til mor som hjalp oss på kjøkkenet!  

Forming med de minste

I uken som var har vi på Gul utforsket mye innen formgivnings aktiviteter relatert til FORUT-prosjektet vårt. Under prosjektet ønsker vi at barna skal bli kjent og få en førstegangserfaring med dyr som lever i Sri Lanka gjennom samtale, lek, videoklipp, bøker og formingsaktiviteter. Vi har i første omgang hatt fokus på apekatter, påfugler og skilpadder. Barna benevner dyrene ofte, ser på bilder og konkreter som vi har på avdelingen. Under prosjektet ville vi at barna skulle få eksperimentere og oppleve med alle sansene; kjenne, smake, klemme og utforske på nye materialer, farger, overflater og mønstre, og da med hovedvekt på gjenbruksmateriale. Når vi arbeider med kreativiteten så vil barnas kreative prosess alltid stå i fokus foran produktet.

Gjennom kroppslige aktivitetene blir barn kjent med hvilke muligheter materialene byr på, og med sine egne evner som å løfte, vri, dra osv. Verbalspråket og barns kroppslige erfaringer støtter hverandre gjensidig, samtidig som barna gjennom fantasi og kroppslige metaforer skaper koblinger mellom gamle og nye erfaringer. På denne måten forhandler barn nye meninger. Motstand i materialer kan sette i gang problemløsning og kreativitet. Kvaliteten på samspillet mellom barn og voksen er avgjørende for hvilke nye forståelser barne får. Den voksnes holdninger, uttrykt blant annet gjennom kroppsspråket, er grunnleggende for at barns skal kunne føle at det er lov å prøve seg frem innenfor de mulighetene materialene og redskapene byr på. På samme måte er også den voksnes valg av materialer og verktøy av betydning for hvilke typer læring som kan oppstå

Glede og bevegelse

Miljøet rundt oss oppleves og brukes ulikt av barn og voksne. Mens vi voksne ser objekter for dens funksjon, ser barna på det som noe å utforske. En stol, er ikke bare en stol, men også noe man kan klatre på og hoppe ned fra. En fortauskant kan balanseres på, en stolpe kan man slenge seg rundt og en trapp kan man gå eller krype i, opp og ned flere ganger. Og hvorfor ta den lette veien, når man kan utfordre seg selv og gå i den smale trappen, eller klatre opp de høye trinnene?

Barn utforsker miljøet rundt seg gjennom kroppen sin. Vi er så heldige å ta et variert nærmiljø rundt barnehagen hvor vi kan finne både bakker, ulike trapper, områder med gress, grus og asfalt, fontener og klatrevegger. For barna betyr dette mange ulike motoriske utfordringer. Å løpe bortover på flat mark, er ikke det samme som å løpe nedover en bakke. Å gå opp en smal trapp er heller ikke det samme som å gå opp en bred. Ben og armer må koordineres på forskjellige måter, noe barna gjennom lek og fri utfoldelse i disse områdene får erfare. Ikke bare er dette en øvelse i kroppsbeherskelse, men barna får viktige erfaringer i beregning av hvor mye styrke de trenger til ulike handlinger. De får også erfaringer med avstander og høyder noe som også bidrar til å forstå seg selv i forhold til omgivelsene sine.

På denne måten blir de også kjent med hvordan de kan bruke de ulike objektene som finnes rundt dem, samtidg som at de blir kjent med kroppens muligheter og begrensinger og hvordan bruke den for å oppnå det de ønsker. Barna finner utfordringer ut fra deres nivå, samtidig som de kan bryne seg på noen som er litt mer krevende. Å klare disse hindringene gir stor mestringsfølelse. Stadig blir de tøffere,  hopper fra høyere og høyere kanter og klatrer høyere. Dette er en naturlig utvikling, man vil teste seg selv, man vil finne ut hvor grensene sine går og presse seg litt lengre. For barna er dette først og fremst lek. Det er frivillig og lystbetont. De gjør det fordi det er gøy!

Å løpe sammen, klatre sammen, mestre sammen, støtte hverandre og hjelpe hverandre gir fellesopplevelser som styrker fellesskapet mellom barna. Det er utrolig fint å se og føle dette fellesskapet som kommer så tydelig frem i disse aktivitetene, kanskje spesielt på tur