Litteratur som virkemiddel til lek, fellesreferanser og språkstimulering

Barna på småbarnsavdelingene elsker bøker, fortellinger og eventyr. Høytlesning i ring eller bare godt plassert på fanget til en voksen. Samtaler rundt det vi ser på bildene, gjenfortelling eller skape vår egen historie i felleskap. En annen populær formidlingsmetode er eventyrfortelling med konkreter.  For oss er det viktig å bruke litteratur som virkemiddel for å stimulere barnas språklige ferdigheter, men fokuset på litteratur har også en annen viktig rolle, nemlig det å hjelpe barna til å bli enda bedre lekere. Det litterære felleskapet, samtalen og gjenfortellingen av eventyr og bøker gir felles erfaringer og skaper en viktig felles plattform for samspill og lek. Barna øver fantasien og får erfaring med å følge en handlingsrekkefølge fra begynnelse til slutt. Barn trenger referanser for å få ideer til lek, det vil si få kjennskap til historielinjer som flere har fått med seg, noe som gir dem en felles opplevelsesverden hvor de kan møtes på lik linje. Vi ser at litteratur bringer barn sammen i lek på tvers av kjønn og eksiterende relasjoner. Barn som vanligvis ikke leker sammen og barn som ikke ikke har så mye språk finner plutselig hverandre gjennom disse viktige felles referansene som litteraturen gir oss.

-Tripp trapp, tripp trapp

-Hvem er det som tramper på min bro

-Det er bare meg, den minste bukkene bruse som skal til seters for å gjøre seg fet