Forutbasar til inntekt for barn i Nepal

Rolleleken

Lek er en svært viktig del av barnas liv og et av hovedfokusene i barnehagen. Rolleleken har begynt å bli en stor del av hverdagslivet på avdelingen, og da spesielt blant de største barna har den blitt ganske kompleks, men vi ser også at de minste har begynt å utvikle rollelek kompetansen sin. I rollelekens verden går barna inn i roller som en annen person og alt er på «liksom». Barn på Blå er om dagen spesielt opptatt av brannmann og politi lek, sykehus, mor-far og baby og kjøkkenlek. Vi ser at grunnlaget for mye av rolleleken er barnas opplevelser og erfaringer fra deres eget dagliglivet. De leker det de har opplevd, erfart og sett med egne øyne.

«Vi må forte oss til sykehuset, jeg har fått lungebetennelse», sier barnet.

Han fortsetter å fortelle at han må ligge i en sykeseng og få medisin, og at det er viktig at folk kommer og besøker han.

Leken utvikler seg til at barna bygger opp et helt sykehus med ulike rom for pasientene. I et hjørne pleies de syke, sprøyter blir gitt i full konsentrasjon og med smertehyl fra pasientene. I den andre enden sitter doktorene å jobber med ulike ting, og utenfor kjører sykebilen som er klar til å bringe inn nye pasienter.

Leken ovenfor er et lite innblikk i barnas fantasiverden, som vi er så heldig å få innblikk i hver dag. Det å gå inn i rollen som en annen person, eller å late som man har rekvisitter som egentlig ikke er tilstede, øker barns forestillingsevne. Forestillingsevnen gjør barna i stand til å ta andres perspektiv og tenke abstrakt. Noe av det viktigste med rolleleken er dens late som-karakter. Det er lov å prøve og feile siden det ikke er på ordentlig. En kan gå ut av rollen og si «men det var bare på lek» og bli møtt med forståelse fra andre barn. På denne måten blir barnet både bedre kjent med seg selv og med barna som er rundt. Rolleleken handler mye om relasjonen til hverandre og samhandling, og den bidrar til å øke barnas sosiale kompetanse, noe som vi setter høyt, da det er en grunnleggende forutsetning for at barna skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet.

Sløyd i barnehagen

I uken som var  har barna fått bedre kjennskap til forskjellige verktøy og redskaper som man bruker i sløyd. Barna har vist stor interesse, og fascinasjonen for hammer, sag, boremaskin m.m har vært stor.  Dette er vel egentlig ikke så rart,  barn har vel alltid vært opptatt av redskaper, verktøy og duppedingser. En mixmaster som rører, en sirkelsag som kutter tre-kubber, vaskemaskinen, boret, hammeren og ikke minst kosten. Hva har alle disse tingene felles? De er store og små verktøy som barnet ditt ønsker å forstå og mestre. 

Denne uken har vi gitt barna mer konkret erfaring med ulike verktøy, som de kan bruke med ulike materialer. De har lært begreper i forbindelse med de forskjellige redskapene og hva de kan brukes til. Vi har også sett nærmere på og samtalt om hvordan et verktøy kan være en ”forlengelse av en hånd”.

Hva er forskjellen på en spiker og en skrue? Hva trenger man dem til? Kan man bruke spiker og skruer til forskjellige materialer? Når vi tilrettelegger for at barna kan bruke redskaper som kniv, hammer, spiker og sag, lærer barna teknikker som for eksempel å øve øyet , koordinasjon av hendene og kroppsbeherskelse. Dette er ferdigheter de kan ta med seg i konstruksjonslek. Vi håper at vi kan inspirere til mer verktøyforståelse og interesse for sløyd gjennom å tilby barna materialer og ha verktøy tilgjengelig på avdelingen. 

Trikkerefleksjoner

Samtalene barna har på trikken er noe helt annet enn hva vi hører ellers når vi er i barnehagen. De sitter litt trangt sammen i setene, de er spente på hva vi skal gjøre på turen, og humøret er alltid på topp. I barnehagen er barna som regel i en lek, og samtalene blir deretter. Ved måltidene har vi mange fine samtaler, men det blir til tider litt mye støy fordi vi er mange, og barna avbryter hverandre og kan fort miste tråden da de blir ivrige og kjemper om ordet. På trikken har de bare de tre kompisene de sitter sammen med, de har ingenting å underholde seg selv med bortsett fra hverandre og det de ser utenfor vinduet. Dette skaper mye fin refleksjon i det vi beveger oss rundt i bybildet. Den siste uken har vi hatt fine trikketurer opp til Ekeberg, hvor vi opplever byen vår fra masse spennende vinkler oppover åsen.

En politibil skaper full jubel, de vinker til mennesker utenfor trikken, og noen prøver å slå av en prat med fremmede mennesker. Vi har til og med hatt allsang med gråtass til alle medpassasjerenes store glede.

Litteratur som virkemiddel til lek, fellesreferanser og språkstimulering

Barna på småbarnsavdelingene elsker bøker, fortellinger og eventyr. Høytlesning i ring eller bare godt plassert på fanget til en voksen. Samtaler rundt det vi ser på bildene, gjenfortelling eller skape vår egen historie i felleskap. En annen populær formidlingsmetode er eventyrfortelling med konkreter.  For oss er det viktig å bruke litteratur som virkemiddel for å stimulere barnas språklige ferdigheter, men fokuset på litteratur har også en annen viktig rolle, nemlig det å hjelpe barna til å bli enda bedre lekere. Det litterære felleskapet, samtalen og gjenfortellingen av eventyr og bøker gir felles erfaringer og skaper en viktig felles plattform for samspill og lek. Barna øver fantasien og får erfaring med å følge en handlingsrekkefølge fra begynnelse til slutt. Barn trenger referanser for å få ideer til lek, det vil si få kjennskap til historielinjer som flere har fått med seg, noe som gir dem en felles opplevelsesverden hvor de kan møtes på lik linje. Vi ser at litteratur bringer barn sammen i lek på tvers av kjønn og eksiterende relasjoner. Barn som vanligvis ikke leker sammen og barn som ikke ikke har så mye språk finner plutselig hverandre gjennom disse viktige felles referansene som litteraturen gir oss.

-Tripp trapp, tripp trapp

-Hvem er det som tramper på min bro

-Det er bare meg, den minste bukkene bruse som skal til seters for å gjøre seg fet

Om å møte barns tanker rundt døden

En spontantur til kirkegården "Vår Frelsers Gravlund" viste seg å bli en litt annerledes tur, men samtidig en fin opplevelse. Barna ble med en gang fasinert og nyskjerrig over stedet vi befant oss på og utallige spørsmål dukket opp:

"Hva skjer når man er død?" , spør et av barna.

Jeg samler alle, setter meg ned på huk og forteller dem om døden: "Når man dør så slutter man å puste, og hjerte slutter å slå.  Vi kan ikke leke, danse eller synge mer. Håret og kroppen slutter å vokse. Vi hører ingenting og vi kan ikke se. Og vi har det heller ikke vondt lenger."

I mens barna vandrer rundt på kirkegården og titter på gravsteinene, så dukker flere spørsmål opp:

"Når dør jeg?"

"Hvorfor blir man gravd under jorda?"

"Er det skummelt å dø?"

"Hvordan ser man ut når man er død?"

Døden er en del av livet, også for barn. Derfor er det viktig at vi ikke stenger barn ute fra dette, og at vi våger å undre oss sammen med dem. Kanskje kjenner man ubehag, en redsel for å svare "galt" og for å tilføre barnet bekymringer, når slike spørsmål som over dukker opp. For hvordan svarer man best mulig på barns spørsmål om døden? Når man skal snakke med små barn om store temaer eller vanskelige ting, er det  viktig å være konkret og formulere seg på et språk de forstår.. Barn forstår nemlig ikke når vi prater i metaforer og blir for abstarkte.

Etter besøket på kirkegården har flere av barna vært opptatt av døden. Vi har i ettertid hatt mange fine samtaler med barna. Vi har undret oss sammen med dem om livet og døden. Barna har delt mange spennende tanker som vi har tatt på alvor og brukt tid på.

Gjenbruksmaterialer og digitale verktøy i mattelek

Vi på majorene har prøvd ut en ny matte-app som heter math bingo. Det er enkelt og greit bingo med mattestykker. Vi har i første omgang bare spilt med addering, barna får hjelp til å lese tallene, så bruker vi konkreter for å regne ut riktig svar. Vi har brukt tomme kaffekapsler fra gjenbruksrommet for å regne ut. Barna har hjulpet hverandre med å lese tall, og forklare hvordan de skal regne og telle. Spillet gir barna en morsom start på å utvikle mattekunnskaper, samtidig som de får terpet på samarbeidsevner, tålmodighet og opplever en stor mestringsfølelse når de kommer frem til riktig svar, og får Bingo sammen med vennene sine. Spillet gir oss også mulighet til å lære og bruke ulike matematiske begreper, og med litt hjelp av oss voksne får de god øvelse i å resonere seg frem til riktige svar på matematiske oppgaver.

Landart i Pilestredet park

I uken som var tok vi med alle konglene, som vi hadde samlet da vi var på tur til Tonsenhagen, med ned til Pilestredet park. Vi skulle lage landart, og telle hvor mange kongler vi hadde klart å samle. Før vi startet snakket vi sammen om hva vi skulle gjøre og hva vi kunne gjennomføre aktiviteten. Barna diskuterte, ble enige om hva de ønsket å lage, og at det var lurt å telle alle sammen til slutt. De delte seg i to grupper og startet å samarbeide om å lage det de hadde snakket sammen om. Barna satte sammen mange ulike mønstre, og til slutt ble gruppene enige om at de skulle sette mønstrene sammen til et felles uttrykk.

Matematikken i det vi gjorde:

Barn liker å sortere, bygge og lage mønster. De måler, veier og sammenligner i leken. Barn liker å utforske rommet, og seg selv i forhold til rommet. De undrer seg over hva som skjer når de kaster ting ned fra bordet, de kryper under bordet og klatrer opp på stolen. De systematiserer, argumenterer og forklarer. Barn elsker å telle, og de gjøre det ofte. Telling er en av de beste måter å hjelpe barn til å utvikle tallforståelse på, og oppdage viktige tallmessige mønster og sammenhenger. Erfaringer med telling gir et godt grunnlag for senere addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.