Gul avdeling studerer insekter

”Kom, skynd deg og kom” sier et av barna fra Blå avdeling og tar tak i armen min. ”Noen har funnet en marihøne og den har gjemt seg under bladene!”, entusiasmen er stor i det barnet viser meg veien til funnstedet. Og der sitter to ivrige gutter og peker mot haugen av blader. ”Den krøyp inn der, vi må finne den slik at vi kan telle prikkene”. Barna viser fortsatt veldig stor interesse og entusiasme rundt prosjektet vårt og det å gå på småkryp-jakt er noe vi gjør hver eneste dag når vi er ute og leker. Barna tar ofte initiativet selv til å lete og er flinke til å finne en voksen for å vise oss hva de har funnet. Vi har lenge hatt fokus på meitemarken, og barna har fått masse kunnskap om den som stadig vekk kommer opp i samtaler barna seg i mellom eller når vi sitter rundt bordet for å spise mat. Men i den siste tiden har det blitt stadig varmere i været og da kommer også flere småkryp fram. Derfor har vi den siste uke rettet fokuset mot de insektene barna selv har funnet, og da har det vært mange marihøner. Når vi har funnet marihøner har vi alltid telt prikkene på ryggen sammen, og den med flest prikker hadde hele 19 stk. Prikkene forteller hvilken art marihøna er og i Norge har vi hele 54 arter. Vi har snakket om at marihøna spiser andre insekter som f.eks bladlus og at den har vinger på ryggen slik at den kan fly. Barna vil gjerne at marihøna skal krype på fingeren deres og de ler ofte av at det kiler når den går framover.

I slutten av uke fant vi også et tusenbein som bodde under den ene pallen vi har nede ved ute-kjøkkenet vårt. Det var mange av barna som ikke hadde sett et tusenbein før og de viste dermed også litt skrekkblandet fryd i det vi fant et og tok det opp for å studere det nærmere med forstørrelsesglass. Vi prøvde å telle beina, og selv om vi ikke fant tusen stk så var det i hvert fall så mange at det var vanskelig å telle alle sammen når det krøp rundt. Vi snakket om fargen til tusenbeinet, hvor det bor, hvorfor det har så mange bein og hvor rask det er til å krype. Hvert barn fikk holde glasset med tusenbeinet oppi og vi fikk studert det nøye før vi slapp det ut igjen til huset sitt. 

Prosjektet vårt og mange av de opplevelsene vi har fått knyttet til utforsking, studering og det å gå på jakt etter småkryp har ført mange av barna enda nærmere hverandre på tvers av avdelingene. De hjelper hverandre med å lete, de store forteller de yngre det de vet om hvert enkelt insekt, man er sammen om å studere og være nysgjerrige og man har et felles utgangspunkt i form av prosjektet vårt. Ny kunnskap og større forståelse rundt naturen og de insekter som lever der har også bidratt til større glede og inspirasjon i barnas lek og samspill når de er ute