Mestring av egen kropp

”Se på meg! Jeg går her!”

”En, to, tre! Nå løper vi!”

”Jeg klarte det!”

”En, to, tre, HOPP!”

Latter, rop og heiing sitter løst. Barna løper, hopper, klatrer og ruller. Det er en balanse mellom dyp konsentrasjon idet de balanserer på en litt smal kant, og ukontrollert glede når de klarer å heise seg selv opp en høy kloss.

For en mestringsfølelse og glede det er når du kommer deg over kanten uten å ramle ned, eller i det du får den andre foten over kanten og du kan reise deg stolt opp og strekke armene i luften og si: ”JEG KLARTE DET!”

Barna utforsker, de tester kroppen sin. Hvor fort kan jeg løpe, hvor høyt kan jeg klatre?

Barna får erfaring hvordan å beherske kroppen, hvordan kan jeg plassere bena og armene mine slik at jeg klarer å løfte med opp på denne kassen?

Vi er så heldige å ta et variert nærmiljø rundt barnehagen hvor vi kan finne både bakker, ulike trapper, områder med gress, grus og asfalt, fontener og klatrevegger. For barna betyr dette mange ulike motoriske utfordringer. Å løpe bortover på flat mark, er ikke det samme som å løpe nedover en bakke. Å gå opp en smal trapp er heller ikke det samme som å gå opp en bred. Ben og armer må koordineres på forskjellige måter, noe barna gjennom lek og fri utfoldelse i disse områdene får erfare. Ikke bare er dette en øvelse i kroppsbeherskelse, men barna får viktige erfaringer i beregning av hvor mye styrke de trenger til ulike handlinger. De får også erfaringer med avstander og høyder noe som også bidrar til å forstå seg selv i forhold til omgivelsene sine.

Å løpe sammen, klatre sammen, mestre sammen, støtte hverandre og hjelpe hverandre gir fellesopplevelser som styrker fellesskapet mellom barna.