tirsdag 16. juni 2015

Omsorg



Det hentes smukker og bamser, det koses, trøstes og hentes voksne som kan hjelpe. Om et barn snubler kommer det kjapt barn til med en hjelpende hånd og et motiverende ”opp igjen”. Om noen får vondt speiles følelsene i de barna som er rundt. Det settes ord på følelser, som i leverings-situasjoner der det blir noen tårer fordi mamma og pappa skal gå.

Det krangles om leker og konflikter oppstår, men vi blir alltid venner igjen etterpå. Vi tester våre egne og andres grenser, på den måten lærer vi oss selv og andre å kjenne, både som person og som en del av en gruppe. Vi øver på å vente på tur, ta hensyn til hverandre, gi, ta og dele.

Sosial kompetanse er noe som alltid vil prege hverdagen til store og små, egenskaper og evner som er avgjørende for å kunne fungere som en del av en gruppe, men også som enkelt person. Vi verdsetter og har mye fokus på å utnytte hverdagssituasjoner til å formidle og øve på nettopp dette. Det å kunne stå opp for seg selv, det å kjenne på at jeg er god nok, jeg kan og jeg får til. Og det å kunne ta vare på og vise omsorg for de rundt seg.





Rusletur i Pilestredet park


Barnehagen vår har en flott beliggenhet midt i Pilestredet park. Det er helt bilfritt med mange spennende små grøntområder og fontener med vann som man kan leke med. På småbarnsavdelingen har vi den siste tiden tatt oss mange små turer utenfor gjerdet for å gå på små oppdagelsesferder i nærområdet. Denne gangen tok vi med oss fiskestenger og la ut på tur ned til dammen for å se om vi fikk noe fisk. Barna speidet ivrige etter fisken og vi stod lenge med fiskestanga i vann og ventet på napp.
Vi brukte også fiskestanga til å lage en bro over bekken, og sendte grønne blader ned under den nye broa. Det var veldig stas og samarbeide på denne måten. Ett av barna plukket og sendte bladene, mens den andre fulgte undrende med på ferden
Da vi hadde gått et stykke til så vi plutselig ett par ender som hadde slått seg ned i den ene dammen. Der svømte de rundt i sola og koste seg. Vi stoppa opp, hilste på dem og så på når de dykka etter mat i vannet. Barna lo da de så anda stå på hodet med rumpa opp i lufta for å få tak i maten sin. Latter og henrykte rop hørtes lang vei når endene kom helt bort for å hilse på oss, og da den ene anda rista seg, så ble vi alle sammen litt våte.
I Pilstredet park er det mange ting å balansere på. Kanter, trapper, benker, kasser og klatrestativer. Vi øver oss alltid på motoriske ferdigheter og spesielt vestibulærsansen når vi går på tur i parken. Ei hand å holde i er alltid kjekt, men stort sett går det meste bra helt alene. 

torsdag 4. juni 2015

Hvor mange barn må til for å nå rundt Monolitten?





Vi har utforsket byrommet, og all den fantastiske offentlige kunsten Oslo har å by på. Vi dro til skulpturparken Frognerparken. Barn bruker ofte kroppen sin i møte med kunst og byrommet, i motsetning til voksne som oftest observerer, Barn angriper kunsten med hele seg, de utforsker, tar på, klatrer, observerer osv- de bruker alle sansene aktivt. Barna var facinert av den enorme høyden på Monolitten til Gustav Vigeland så vi bestemt oss for å se hvor mange barn de trengtes for å rekke rundt hele skulpturen.

Noe spennende er på gang

Vi har vært i ballongbutikken og kjøpt ballonger til ny musikkvideo!