mandag 15. mai 2017

Barn som mestrer gjennom kroppen



Vi er opptatt av at barnehagen er en arena hvor vi kan sikre at alle barn får mulighet til å være i bevegelse og fremme motorisk utvikling ved å tilrettelegge et miljøet for alle. Ved å legge til rette for aktiviteter som fremmer motoriske ferdigheter, får barna mulighet til å utvikle seg, og til å oppleve at de mestrer. Å oppleve mestring kan gi bevegelsesglede, bedre selvfølelse og motivasjon for å utfolde seg fysisk. Bevegelsesglede vil si at det er gøy å bevege seg for bevegelsens egen skyld. 

Barn trenger å bevege seg for å skape sammenhenger mellom kropp og hjerne, for å utforske og lære. Bevegelse er selve kjernen i hvordan barn utvikler seg intellektuelt, emosjonelt, sosialt og fysisk. Gjennom bevegelse og sanser lærer barna seg selv og sine omgivelser å kjenne. Barn trenger motoriske ferdigheter som balanse, koordinasjon, oppmerksomhet og utholdenhet for å kunne fungere godt. Et godt motorisk miljø har som mål å gi barna erfaringer med å se, høre, røre, tolke signaler, ta avgjørelser på bakgrunn av sin tolkning. Slik kan de utvikle seg gjennom et godt læringsmiljø med lek og aktiviteter som skaper glede, mestring og motivasjon.   


Når barna leker i barnehagen, så bruker de hele kroppen sin, og de utfordrer seg selv til stadig å greie nye ting. De klatrer, de henger etter armene, de løper, de hopper og de sklir, og vi voksne skal være der for å støtte barna slik at de får lyst til å mestre nye ting. Vi skal passe på at de ikke slår seg, men samtidig motivere dem sånn at de får lyst til å prøve nye utfordringer. Vi ansatte har en viktig rolle for at alle barn oppnår mestring og glede ved å være i bevegelse. Barns aktivitetsnivå henger sammen med de ansattes kunnskap, bevissthet, holdninger, interesser, og hva de prioriterer. De ansatte er dermed en viktig faktor for at barn skal utvikle motoriske ferdigheter.

Skogen kaller



Blå avdeling dro på tur til skogen bak Rikshospitalet.
Vi gikk over brua, kanskje var trollet under?
Pinner ble til fiskestenger i elva, lange kvister ble samlet til kanon-hus. Ullent terreng som barna kunne utfolde seg i, avhugde trær som ble balansestokker, maur og maurtuen ble studert på nært hold og blomster ble plukket.. 
Da vi kom frem til skogen, delte vi oss i grupper. Her var det mye å utforske og oppdage. Vi fant mange maur, og en stor maurtue. Her fikk barna oppleve maurene og deres levesett på nært hold. Noen syntes det var ekkelt hvordan maurene krøp oppover på dem, mens andre ville holde dem i hånden. Vi voksne gikk frem som gode eksempler, ved å fortelle at maurene bare var nysgjerrige på oss som kom på besøk i skogen deres. Barna lærte hvordan de enkelt kan riste maurene av seg, slik at de kunne gå videre på ferden sin. Mens vi studerte maurtua, spurte et av barna etter dronningmauren. Denne hadde vi snakket litt om tidligere i samlingsstundene våre. Vi fikk nå en fin og lærerik samtale om maurtua og dens oppbygging mens vi kunne studere maurtua på nært hold.  Etter hvert som oppdagelsesturen gikk videre innover skogen hørte vi en ukjent og litt rar lyd. Vi fikk øye på en hakkespett. Morten fortalte da om hvorfor hakkespetten hakker i trærne og barna sto spente å fulgte med for å høre lyden og se etter hakkespetten. DER VAR LYDEN IGJEN”

Videre inn i skogen oppdaget vi en elv. Rundt elven lå det mange lange kvister. Disse kunne være fiskestenger. Barna hev ut snøret, og prøvde lykken. Vi fikk ingen fisk, men ett ullteppe dukket opp. Linn og noen av barna fant ut av at dette var nok trollet sitt teppe. De bestemte seg for å være litt rampete og kastet (det ødelagte) teppet ut i elva, så kunne trollet ha det så godt. Deretter sprang de vekk så ikke trollet skulle se dem.